Slår alarm om dressjuks i hoppbakken

– De rike forbundene bruker mye penger på utvikling av hoppdresser. Dette er en form for doping, sier Petter Kukkonen til finske MTV Intersport, og uttalelsene har ført til diskusjoner i finske media.

Overfor NRK i Falun utdyper den finske treneren hva han mener.

– Jeg sammenlignet det med doping, for å gjøre et poeng av det. Begge deler er juks, og man oppnår de samme premiene, pengene og statusen, men om man blir tatt for doping blir man utestengt i flere år. Jukser man med dressen risikerer man bare å bli diskvalifisert det ene rennet, sier han.

• Se video i bunn av saken: Slik kontrolleres hoppdressene

Bråk under hoppuka

Kukkonen ønsker ikke at det skal fremstå som om han klager fordi Finland ikke er en like god kombinertnasjon som tidligere, men han er opptatt av at alle skal ha de samme mulighetene. Slik er det ikke nå, mener han.

– Alle forsøker til stadighet å tøye strikken mer og mer, og alle befinner seg i en gråsone. Dersom lagene ikke blir møtt med diskvalifikasjoner eller andre sanksjoner, vil de bare forsøke å dra det lenger og lenger, mener han.

Under hoppuka ble det et stort tema da Anders Jacobsen dro ned ermene og vant hopprennet i Garmisch første nyttårsdag.

Finnen mener «rike» nasjoner som Østerrike og Tyskland tjener mer på dette enn andre siden de har anledning til å teste ut flere små detaljer enn alle andre. Kukkonen er redd for at de mindre nasjonene ikke har muligheten til å henge med på utstyrsracet, og at de dermed blir akterutseilt.

– Bedre flyteevne på dressene utgjør flere meter i bakken. Og det betyr ekstra sekunder i forsprang i sporet. Om ikke FIS endrer reglene, er de med mye penger i stand til å lete etter smutthullene i regelverket, sier han.

– Sporten er blitt kynisk

Den finske kombinerttreneren får støtte fra flere norske utøvere.

– Det er en higen etter å finne tjuvtriks, spesielt i skihopping, som jeg irriterer meg over, sier Jan Schmid.

– Før var det veldig enkelt. Da gikk vi omtrent og kjøpte hoppdressen i butikken. Mens de siste årene har det blitt mer tukling med dressene på egenhånd. Du skal finne den ekstra lille tingen, og du går litt over grensa, fortsetter Schmid, som mener problemet er regelverket.

– Regelboka til FIS er snart tykkere en Bibelen. Det er så mange regler fordi folk prøver å jukse hel tida. Jeg liker ikke å «pushe» grensen på den måten. Men man må bare være med, og det er en ukomfortabel følelse, sier Schmid, som får støtte av lagkamerat Magnus Moan.

– Jeg er overrasket over hvor kynisk sporten er blitt på utstyrsfronten. Man snakker om at man jobber hardt mot doping. Men man har et regelverk som blir tynt alt for mye, sier Moan.

– Newtons lover

FIS sitt regelverk opererer med en maksgrense for hvor stor hoppdressen kan være, og rennsjef for FIS sine kombinertkonkurranser, Lasse Ottesen, er meget klar over problemstillingen.

– Utøverne vil selvsagt ha så stor hoppdress som mulig, for å kunne fly best. Derfor sørger vi for å teste størrelse på dress, lengde på ski, og vekt i forhold til lengde på ski. I tillegg ser vi på størrelsen av dressen i skrittet og under armene, forklarer han.

For FIS-representant Ottesen følger ikke nordmennenes forklaring fullt ut.

– Hvis de føler at de må være i en gråsone, så er det litt spesielt, men det gjør de jo fordi de ønsker å fly lenger. En lettere hopper med en større dress flyr lenger, det er bare Newtons lover det, sier Ottesen.

Tøyer strikken

Ottesen forteller at kontrollene er i stadig utvikling, og at det diskuteres mange forskjellige tiltak. En total kontroll av en utøver kan ta opp mot tjue-tretti minutter, og da er det forståelig at man ikke kan gjøre det med samtlige hver eneste gang.

Mange ulike tiltak er diskutert, fra flere kontrollører til scannere i bunnen av bakken som enkelt gir grønt eller rødt lys.

For det aller meste er allerede regelsatt, men likevel kan små forskjeller gjøre store utslag. Da normalbakkerennet i VM ble gjennomført lørdag kveld, ble Johann Forfang disket for at dressen var for stor.

Det var han ikke spesielt fornøyd med.

– Ifølge kontrolløren var dressen for stor rundt magen. Jeg har målt over den såpass mange ganger at jeg vet at om jeg hadde fått stå slik jeg skal stå, så hadde den vært innafor, forklarte han.

Problemene rundt målingene etter konkurransene er sentralt i de fleste diskusjoner. Hvor man måler på kroppen og hvordan man står er en ting, og magen vil også variere etter når man sist har spist eller hvor mye man har drukket. Forfang følte at han fikk svi for at kontrolløren ønsket å diske noen.

– Jeg har det helt jævlig. Kontrolløren ville ikke være kompis. Går man inn for det, så kan man diske hvem som helst her, mente Forfang.

Får støtte fra sentralt hold

– Jeg tror unge Forfang er både ærlig og har helt rett, sier Norges tidligere landslagsjef og påtroppende sjef for hoppkomiteen i FIS, Mika Kojonkoski.

– Å tilpasse dressen til kroppen er kanskje lettere for de mer rutinerte utøverne, og kanskje de er flinkere til å stå riktig, og derfor er dette litt tåpelig, sier Kojonkoski.

At finnen tar over som sjef for hoppkomiteen ble klart i forrige uke, og han forteller at han allerede har fått høre mye om dressproblematikken.

– Det er mye støy rundt dette, og det forteller meg at reglene ikke er lette nok å forstå, sier han til NRK utenfor arenaen i Falun. Kojonkoski er for tiden sjef for den finske utgaven av Olympiatoppen, og går inn i sin nye rolle i FIS først i juni.

For øyeblikket er min rolle å stille spørsmål ved om hva vi kan gjøre annerledes, for jeg ønsker å bidra til å utvikle sporten videre sammen med landslagene og resten av komiteen, forteller han.

Gammel problemstilling

For Kojonkoski er også helt enig med Kukkonen.

– Det er helt sikkert at han har rett i det. Det er også et spørsmål om hvilket stoff man bruker i dressene for eksempel. Har man mindre ressurser til forskning og utvikling, så er det dumt.

Problemstillingen er langt fra ny i hoppmiljøet, og Kojonkoski skisserer en gammel ide som en potensiell løsning.

– For noen år siden hadde jeg en ide om at man burde gjøre dressene så tynne og gjennomstrømmingen av luft så høy at det ikke er noe poeng i å gjøre dressene større eller ty til ulike triks. Da er det bare en tynn dress og kroppen din. Det kan være en måte å gjøre det på, men jeg vet ikke om jeg mener at det er den beste, forklarer han.

Se video: Johan Remen Evensen viser hvordan hoppdressene kontrolleres

• Saken ble laget under Hoppuka. Les hele saken her.