Slaget i Reykjavik

Bobby Fischer og Boris Spasskij møttes til tidenes VM-match! Midt i den kalde krigen var det en hel del ære som sto på spill og begivenheten ble dekket av en samlet verdenspresse. Kunne den geniale Fischer bryte russernes mangeårige dominans i verdenstoppen?

Som vi alle vet klarte han det til slutt, men ikke uten dramatikk under veis. Og om det til tider var spennende ved brettet, så er det få som husker de geniale trekkene fra denne matchen. Fischers i overkant eksentriske oppførsel overskygger nok det sportslige. Etter å ha tapt det første partiet møtte han ikke opp til andre parti. Han leverte en rekke klager på spillerforholdene som f.eks at fjernsynskameraene laget forstyrrende lyd, publikum sto for nære, lysforholdene var for dårlige og ikke minst at stolen var ukomfortabel!

Bråk på bakrommet

Dersom han ikke fikk sine krav innfridd, så ville han forlate Island. Amerikanerne var bekymret og selveste Henry Kissinger forsøkte å overtale Fischer til å spille videre. Etter mye om og men gikk Fisher med på å fortsette kampen, men bare dersom det tredje partiet ble spilt i et lite bakrom, ute av syne for publikum.

På dette tidspunktet var det vel ingen som ville ha klandret Spasskij om han hadde avbrutt matchen, men utrolig nok fant han seg i det meste.

I det det tredje partiet skulle starte, på det lille bakrommet, sies det at Fischer gikk helt av hengslene fordi det var et kamera i rommet. Arrangøren prøvde å forklare Fischer at dette måtte han gå med på, slik at publikum kunne se dem.

Dette resulterte i en meget høylytt krangel. Det gikk så ille for seg at det til slutt rant over for Spasskij, som til nå forundret hadde sittet og sett på opptrinnet. Han reiste seg og sa at nå fikk det være nok, om det ikke ble stille, så ville han forlange og få spille i den egentlige spillehallen, med publikum og media til stedet.

Dommeren Lothar Schmid ble mer og mer fortvilet over spillernes oppførsel og i ren panikk grep han dem begge i skulderen og presset dem ned i hver sin stol. ”Spill sjakk. Nå!” skal han ha ropt, og på ren refleks trakk Spasskij 1.d4 og partiet var endelig i gang.

Det er vel ingen tvil om at Spasskij burde ha tatt sin hatt og gått. Etter alt rotet og bråket hadde han fått seg en psykisk knekk, og han tapte det tredje partiet. Han kom seg egentlig aldri og tapte matchen 8,5-12,5.

Både i samtiden og i ettertiden har dette vært tema i diverse ”sjakkhumoristiske” innslag. Fra arkivet har vi funnet fram en sketsj fra 1972 , der Erik Lassen forsøker å spille et parti sjakk mot Rolf Just Nilsen.