– Det er vanskelig å ta innover seg, sier en rørt Kjetil Jansrud, etter å ha fått opplest juryens begrunnelse til hvorfor han får prisen for Årets forbilde.
FIN FYR: Kjetil Jansrud ble kåret til Årets forbilde av Idrettsgalla-juryen. Her sammen med lagkamerat Aksel Lund Svindal.
Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpixAlpinisten har ikke bare imponert i alpinbakken, han er også generelt godt likt. Det takker han foreldrene for.
– Jeg må takke mamma og pappa for en fantastisk oppdragelse og oppvekst, som gjør at jeg er den jeg er. Jeg er blitt fortalt viktigheten av å se andre og bry seg om andre, noe jeg tok med meg inn i idrettslivet, forteller Jansrud i takketalen.
- Les også: Se og følg Idrettsgallaen her.
Har egne forbilder
30-åringen, som både vant utøvernes pris og Årets mannlige utøver i fjor. mener laget rundt ham gjør det enkelt å være en utøver som er godt likt, så vel som «fryktet» i bakken.
– Jeg vil være en utøver som ser viktigheten til laget, selv om jeg individualist.
– Hadde du selv noen forbilder som ung?
– Jeg var aldri noen «idol-gutt», men jeg hadde Kjetil André Aamodt og Lasse Kjus på gutteveggen. De var jo gallionsfigurer da jeg var ung. Den måten de har vært på, har satt spor for hvordan jeg ønsker å fremstå, innrømmer Jansrud.
- Les også: Endelig vant Northug Årets mannlige utøver.
– Jeg ser opp til veldig mange, vel så mye i andre deler av samfunnet enn idrett. Jeg ser også opp til alpinlandslaget, som kanskje er litt rart. Men vi viser en kultur, i en individuell idrett, som virker ganske unik. Jeg ser ikke for meg at det kan bli gjort veldig mye bedre, og håper vi blir stående som et godt eksempel, forklarer han videre.
Råd til utøvere
Jansrud tror ikke det blir noe problem å ivareta utmerkelsen på en god måte, og kommer samtidig med en oppfordring.
– Jeg har blitt denne personen uten å tenke så mye på hvordan jeg er. Jeg håper også det kan gi litt inspirasjon, for man ser mange idrettsutøvere som tenker på seg selv. Spesielt i individuell idrett er det litt lov, og man skal det, men det handler om å være bevisst på hvordan man oppfører seg overfor hverandre, sier han, og påpeker:
– Jeg tror det er fullt mulig være bitre konkurrenter i ett øyeblikk og gode venner, om ikke bestevenner, i det andre. Det handler bare om hvor ego en er til enhver tid, og hvor det legges igjen. Det får man til hvis man vil, og da nyter man respekt både i konkurransesammenheng og når man er utenfor arena, slår Jansrud fast.
