– Jeg gir ikke opp før alt håp er ute. Det tror jeg handler mye om at jeg gikk så bra i fjor at jeg har visst at jeg kan. Jeg har sluppet å miste all selvtillit. Det hjelper det.
NRK snakker med Astrid Uhrenholdt Jacobsen på en rusten telefonlinje fra russiske Rybinsk. Det har gått en halvtimes tid siden hun gikk i mål til sin første verdenscupseier siden mars 2008.
Hun er ikke ekstatisk. For selv om det fortsatt er stort å vinne verdenscuprenn – sprintverdensmesteren fra 2007 har ikke mer enn fire av dem, fredagens seier inkludert – handler det mest om noe enda større.
- Les også: Tilbake på toppen etter sju år
Spent på å møte de beste
Det handler om å være best i verden når VM-medaljene deles ut i Falun om en knapp måned. Og Jacobsen er fullstendig klar over at Marit Bjørgen, Therese Johaug og Heidi Weng glimrer med sitt fravær i Rybinsk.
– Det er veldig deilig, selvfølgelig. Jeg har ikke hatt mulighet til å ha så stort fokus på resultater, så sånn sett er jeg glad for å vise et ganske bra nivå. Men det blir veldig spennende å se neste helg når jeg får gå mot dem som har gått aller best i år, for de var jo ikke her, påpeker Jacobsen.
Uansett – hun gleder seg stort over å være tilbake på dette nivået. Ser man det sist halvannet året under ett, har det skjedd så mye rundt 28-åringen fra Smestad at det knapt er til å begripe.
Les videre under bildet.
Sportslig opptur, privat sorg
Sportslig sett var forrige vinter hennes beste noen gang. Blant annet ble hun nummer to sammenlagt i Tour de Ski.
Det druknet imidlertid fullstendig da Astrid Uhrenholdt Jacobsen mistet sin bror dagen før OL startet i Sotsji.
Jacobsen fullførte OL. Og hun fortsatte sesongen etterpå. Under tremila i Holmenkollen senere på vinteren kjørte hun ut av løypa, kolliderte med en lyktestolpe og ble kjørt til sykehus.
Våren ble likevel bra treningsmessig. Men i august skrudde kroppen på bremsen. Den ville ikke lenger lystre – og sluttet å respondere på trening.
Etter verdenscupen på Lillehammer tidlig i desember, måtte Jacobsen rett og slett ta pause. Først en måned senere var hun tilbake i konkurranse.
- Les også: – Ingen som savner meg
Tålmodighetsprøve
Landslagstrener Egil Kristiansen er mektig imponert over jobben Jacobsen har gjort, og ikke minst tålmodigheten.
– Det har vært en lang periode fra august der det har vært tungt og ikke fungert. Hun har virkelig fått testet sin tålmodighet. Den har vært strukket langt til tider, sier Kristiansen til NRK.
Han går nå langt i å si at Jacobsen er klar for troppen til VM i Falun.
– Vi kan snart begynne å snakke om VM. Hun gikk jo veldig bra i skandinavisk cup i Falun også, og viser at hun fortsatt er i god form. Det var ikke et blaff. Hun sier jo selv at det går bedre økt for økt, og her får vi bekreftet det vi har sett, sier Kristiansen.
Snudde i romjula
Forvandlingen kom i romjula, forteller Jacobsen selv.
– Jeg har fått ganske detaljerte planer fra trenerne underveis, og de har vært veldig klare på at jeg ikke skulle presse meg ordentlig før jeg hadde bedre tester som viste at kroppen fungerte bedre. Det skjedde rett før nyttår. Så det er først etter at det ble 2015 at jeg har fått lov til å ta i litt mer, sier hun.
Jacobsen legger ikke skjul på at tålmodigheten har vært satt på prøve.
– Men selv om jeg har vært veldig utålmodig, har jeg fått veldig bra backing på å følge en forsiktig plan. Det ser ut som det har funket. Det har vært lurt å være tålmodig, selv om det har vært vanskelig, erkjenner hun.
Om det er mulig å nå opp på samme nivå som Marit Bjørgen, Therese Johaug og Heidi Weng før VM, er hun usikker på. Men hun har ikke gitt opp håpet.
– Tiden vil vise. Jeg tror absolutt det er mulig, det er tidlig i utviklingen. Men det er selvfølgelig en del ting som skal klaffe. Og det er i hvert fall ingen selvfølge, jeg må fortsette å gjøre en veldig god jobb, fastslår hun.
– Overveldende
Hele veien er Astrid Uhrenholdt Jacobsen nøktern.
– Jeg er veldig, veldig fornøyd, understreker hun.
– Det var kanskje litt overveldende på mange måter. Men jeg føler at jeg må prestere i flere renn for å være sikker på at jeg er der jeg bør være. Vi får si at dette var steg én, sier Jacobsen.
VM-nåløyet er litt mindre trangt fordi Norge har tittelforsvareren på alle distanser og kan stille med fem jenter hver gang.
– Jeg er veldig, veldig, veldig glad for at vi har fem plasser, vi må prise oss lykkelig, for det har aldri vært tøffere kamp om plassene, fastslår Egil Kristiansen.