«Gåten Gjerdalen» har følt seg avskrevet

– Ja, jeg har følt meg avskrevet av mange andre. Men det tar jeg med ro. Det er ikke noe stress, sier Tord Asle Gjerdalen.

Han er blitt 30 år. Toget er gått for å skrive seg inn blant de mestvinnende i norsk langrenn. Men Gjerdalens navn blir for alltid å finne som et av de forunderligste kapitlene i norsk skihistorie.

– Det er en gåte, sa landslagssjef Vidar Løfshus da Gjerdalen gikk inn til bronse på 15 km fristil under VM i Val di Fiemme i februar.

Rønning: – Hadde gitt opp

Noen var sinte da Gjerdalen ble tatt ut i VM-troppen. Strengt tatt var han ikke kvalifisert. Men han snek seg med på gamle meritter og skjellig grunn til mistanke om stigende form. Og leverte så til de grader. Individuell bronse og stafettgull sier alt.

Det samme oppnådde han i VM på hjemmebane i Holmenkollen to år tidligere – ut fra omtrent de samme premissene.

Tord Asle Gjerdalen har rett og slett hatt for vane å få det meste av barmarksesongen spolert av sykdom, overtrening og generell motgang. Gang på gang har han reist seg.

– Hvis jeg hadde vært Tord, tror jeg at jeg hadde gitt opp. Så jeg er veldig imponert, han har vist en fantastisk stå på-vilje og faktisk tatt en del VM-medaljer med det treningsgrunnlaget. Så med den formen han er i nå, blir han farlig til vinteren, sier Eldar Rønning.

– Trent som en normal skiløper

Rønning har vært på lag med Gjerdalen gjennom det meste av karrieren – og må tilbake til junioralderen for å huske å ha blitt matchet så tøft av Gjerdalen som sommeren 2013. For noe forunderlig er i ferd med å skje.

Tord Asle Gjerdalen er nær ved å ha gjennomført en perfekt treningssommer.

– I motsetning til tidligere år, så har jeg nå trent som en normal skiløper i hele sommer, forteller han.

– Når hadde du sist to vellykkede høydesamlinger bak deg på dette tidspunktet i en sesong?

– Si det ... Det må kanskje ha vært før OL, hvis jeg hadde det da. Historie er ikke mitt fag, sier Gjerdalen.

Og nettopp der ligger kanskje hemmeligheten. Mannen med de karakteristiske pilotbrillene besitter noen av trekkene som kjennetegner de virkelig store idrettsutøverne. Han ser seg sjelden tilbake. Og han er best når det gjelder.

Hører snakket

Men at det har vært tøft, legger han ikke skjul på. Og han har altså følt seg avskrevet. Han har hørt snakket.

– Det er lett å merke det på hvordan kollegaer og konkurrenter prater, hvordan trenere uttaler seg og ikke minst hva media spør om, sier Gjerdalen.

Men de aller nærmeste har støtte ham. De nærmeste trenerne og de nærmeste lagkameratene.

– Å få bakking av dem, det er det som betyr noe, fastslår han.

– Så du har opplevd at også trenere har avskrevet deg?

– Ikke de trenerne jeg har jobbet tettest sammen med, nei. Andre trenere er det mindre interessant hva mener.

– Har du noen gang vært inne på tanken om at «nå orker jeg ikke mer» i de sesongene der du har hatt det som tyngst?

– Jeg opplever egentlig det på hvert skirenn. «Nå orker jeg ikke, nå går det for fort.» Men jeg har aldri vurdert å gi meg med dette her, for jeg synes det er kjempemoro. Jeg tar ett år av gangen, og da er det ikke noe stress. Jeg gleder meg til vinteren, så får vi se hva som skjer etter det, sier han.

– Gjør ganske vondt

Hvorfor Gjerdalen gang etter gang klarer å finne medaljekrefter når det gjelder som mest, synes han er vanskelig å svare på. Men han har en forklaring. Den handler om vilje – og evnen til å justere spenningsnivået.

– Jeg må innrømme at det er litt forskjell på hvor mye jeg klarer å presse meg i et renn. I verdenscuprenn samles jo verdens beste, men det er ikke alltid jeg klarer å ta i like mye. Det gjør jo ganske vondt. Det er VM og OL som betyr mest, så da er det lettere å få ut det absolutt siste der.

– Si litt om hvordan du tenker underveis i et løp?

– Det er vanskelig å si, jeg bruker jo å glemme det meste. Men jeg bruker i hvert fall å dele opp løypa i så korte strekk som mulig. Aldri lenger enn det jeg ser, det blir for langt.

Snakker med seg selv

– Snakker du med deg selv underveis?

– Ja, med meg selv og innimellom med andre også. Men det blir kortere og kortere meldinger, i hvert fall til de andre.

– Hva sier du til deg selv?

– Det handler om klare seg opp bakken eller bort til svingen hele tiden. Se om du klarer å holde farta.

– Er den tenkingen annerledes enn i verdenscuprenn?

– Nei, ikke annerledes, men graden av konsentrasjon og hvor langt opp mot smerteterskelen du klarer å ligge og presse, det er veldig avhengig av adrenalin, pågangsmot og ønsket om å gå fort.

– Mange gjør mye rart

– Det er din vilje til å vinne som er forskjellen på mesterskap og vanlige løp?

– Delvis det, men jeg tror også det er veldig mange andre som gjør mye rart når de kommer til mesterskap. Jeg tror mange har et dårligere nivå når det er mesterskap enn ellers.

Hva en god treningssommer betyr for vinterens OL i Sotsji, tør ikke Gjerdalen å spå. Akkurat nå er han opptatt av ikke å bli for ivrig. God form kan føre til at han tøyer strikken for langt og går på en ny smell. Det vet han av erfaring.

– Men målet er å kjempe om medaljer og gull på alle de fire distanserennene, konstaterer han.

Skulle han klare det, er det neppe noen som blir overrasket denne gange.

Selv de største tvilerne har måttet innse at «gåten Gjerdalen» er en mann for de største anledningene.