Ble svenske for å kunne satse på en hoppkarriere

– Jeg er fra Tromsø og er ekte nordlending.

Slik presenterer Jonas Sandell (20) seg for NRK. Men oppveksten i nord til tross - i VM hopper Jonas for Sverige.

Det har gitt ham muligheter han bare kunne drømme om, om han hadde fortsatt som norsk. Egen trener, fysioterapeut, konkurranser i utlandet, VM og en langt større oppfølging er blant de fordelene han nå nyter godt av.

Mødrene til Jonas Sandell og Christian Inngjerdingen (18) fant kjærligheten i Norge, og derfor, langt unna Falun og de svenske skoger, vokste to av söta brors hopphåp opp.

– Det er artig. Jeg får jo vært med her, og det hadde jeg ikke fått som norsk, mest sannsynlig, begynner Sandell.

– Hvordan er det å være norsk og skulle forsvare Sveriges ære?

– Det er ikke så mye å forsvare, så det er helt greit. Det er kjempeartig å få være her, men svenskene har ingen forhåpninger for hopp. De er bare sinte for at det er bygd en hoppbakke her, smiler Sandell.

– Helt fantastisk

For Jonas og Christian begynte eventyret i sommer da Trond Jøran Pedersen fikk ansvaret for å bygge et så slagkraftig svensk hopplag som mulig før VM på hjemmebane. Etter en kjapp evaluering av Sveriges hoppere så han raskt til Norge.

– Trond Jøran ringte meg og spurte om jeg ville være med. Han kjente meg litt fra før, og visste at mamma var svensk, forteller Sandell, som ikke brukte lang tid på å takke ja til tilbudet.

De to har nemlig et tilbud som langt overgår det de hadde fått som norske hoppere.

– Å få lov til å være med på noe sånt er jo helt fantastisk for meg, forteller Christian Inngjerdingen.

– Jeg får masse støtte, får utstyr, får dra på treningsleir, får trenere, en enormt god oppfølging. Det er veldig positivt for min del, fortsetter han.

– Hva sier vennene dine til at du konkurrerer for Sverige?

– Det er mange som synes det er et rart valg, men det er mange av hoppkompisene mine som misunner meg litt. Jeg får lov til å reise rundt i verden og delta i COC-renn og hoppe internasjonalt. Jeg tror de fleste ville tatt denne sjansen hvis de fikk den, mener han.

Hans svorske lagkompis er enig.

– Vi føler oss priviligerte for vi får en mulighet som ikke andre får, sier Sandell, som sier han får mye bedre muligheter som svensk i forhold til norsk.

– For meg er dette min beste vei for å utvikle meg. Man har jo et mål som alle andre om å bli skikkelig god, så jeg tror det er bra for meg å gjøre det på denne måten.

Ny hjemmebane

NRK møter Jonas og Christian på treningen foran det som blir deres første VM. Det skjer i tillegg på «hjemmebane».

– Jeg hoppet akkurat mitt andre hopp i bakken noensinne, det var litt spennende. Dette er hjemklubben min nå, jeg har meldt meg inn i Holmens IF. I dag ble det første gang jeg hoppet her, og jeg kom til Falun for første gang i går, smiler Inngjerdingen.

Sist helg ble han svensk mester i normalbakken, og han har i tillegg fått muligheten til å hoppe i kontinentalcupen gjennom sesongen og junior-VM i Almaty. Der ble han nummer 54 i normalbakken, mens Sandell ble nummer 50. Johann Forfang vant rennet, og han og Sandell er gode kompiser.

Forfang tar på seg litt av æren for at kompisen satset på hopping.

– Vi er fra Tromsø begge to, og det var vi to som satset seriøst der før vi flyttet til Trondheim. Han begynte sent, så det var jeg som fikk han til å flytte til Trondheim, for jeg hadde ikke så lyst til å reise alene, forteller Forfang.

Ønsker seg tilbake til Norge

Forfang synes det er kult at kompisen får denne muligheten, men tror han kan få det tøft i VM.

– Han har jo ikke hoppet verdenscup og har ikke tatt poeng i kontinentalcupen, så det blir nok tøft for han å komme hit, sier Forfang og får støtte av Sandell selv.

– Det er kult, men det er jo høyt nivå, jeg er ikke helt på nivået til de andre gutta. Det er lærerikt, og det er muligheter for alle, det er bare hva man gjør på hoppkanten, mener han.

Og om han gjør sakene sine godt nok, så har Norge allikevel ikke mye å frykte. For om han er god nok, så melder Sandell gjerne overgang tilbake til Norge.

– Jeg har to pass, men kan gå tilbake til å konkurrere for Norge når jeg vil det. Det valget har jeg før hver sesong. Det er en kjempeunik mulighet, som ikke så mange andre har.

– Så du kommer tilbake til Norge når du blir skikkelig god?

– Ja, hehe. Når jeg blir god. Men først vil jeg gi svenskene en grunn til å beholde meg, sier han.

Lite munnhuggeri

Også Christian Inngjerdingen har kompiser på det norske laget. Inngjerdingen er fra Bærum og barndomsklubben har vært Hosle, Bjørn Einar Romørens gamle klubb. Til daglig trener han med Kollenhopp, og derfra og fra skolegang kjenner han Phillip Sjøen på det norske landslaget godt.

Til tross for tette bånd mellom det norske og det svenske laget, så slenges det lite med leppa lagene imellom.

– Jeg skal ikke slenge noen meldinger, jeg er ikke i posisjon til å gjøre det, smiler Jonas Sandell, og forsikrer om at også gutta på det norske landslaget oppfører seg pent.

– De slenger ikke med leppa til meg, så jeg tror ikke jeg skal begynne heller. Jeg går i klasse med Johann, så vi har en åpen dialog. Jeg skal ikke begynne å krangle med ham, smiler han.

Blir trolig laghopp

Til tross for de nykaprede nordmennene har det lenge vært tvilsomt om Sverige klarte å stille lag i lagkonkurransen. I mixed-konkurransen søndag er det sjanseløst på grunn av manglende kvinnelige hoppere, men siden Johan Eriksson er i ferd med å gjøre comeback, ser det ut til å løse seg for lagkonkurransen neste lørdag.

– Det er kjempebra for svensk hoppsport at det ser ut til å bli et lag, forteller Sandell.

Han har tro på at Eriksson kommer til å gjøre jobben godt, til tross for at han ikke har konkurrert internasjonalt på seks år, og egentlig hadde lagt opp for lengst.

Eriksson hopper i alle fall kvalifiseringen i normalbakken, og så blir det gjort en evaluering etter det.

– Nå er jo hoppsporten litt rar, for du kan legge opp og komme tilbake og hoppe like bra, eller kanskje bedre. For jo mindre du bruker hodet, jo bedre hopper du, sier Sandell.