20 utenlandsproffer, flere i toppserieklubber fra land som England, Italia, Nederland, Tyrkia og Danmark.

Islands landslagssjef Lars Lagerbäck har kunnet velge utespillere til sin tropp mot Norge og Kypros, som utelukkende tjener sin lønn utenfor sagaøya.

Til sammenligning er det per nå 13 utenlandsproffer i den norske troppen som møter islendingene på fredag.

Bra på papiret - dårlig i praksis

For Island er ikke dette en ukjent luksus. De siste årene har det islandske landslaget hatt en rekke utenlandsproffer til sin disposisjon. Noen av disse har gitt seg med fotball eller landslaget, men da har nye spillere etablert seg ut i Europa - og tatt over.

Hvis man avgrenser seg til de siste fem EM- eller VM-kvalifiseringene til islendingene, så ser man at landet har stilt med en rekke spillere som var etablert i gode europeiske ligaer.

For å nevne noen:

• Eidur Gudjohnsen (Chelsea, Barcelona)
• Hermann Hreidarsson (over ti år i Premier League med Crystal Palace, Wimbledon, Ipswich, Charlton og Portsmouth)
• Gudni Bergsson (Tottenham, Bolton)
• Brynjar Gunnarsson (Stoke og Watford)
• Heidar Helguson (Watford, Fulham, QPR)
• Joey Gudjonsson (Real Betis, Aston Villa, Burnley)
• Ivar Ingimarsson (Reading)
• Larus Orri Sigurdsson (Stoke, West Bromwich)

På papiret har det islandske laget i en årrekke sett bra ut, og det lille landets spillerutvikling har fått mye oppmerksomhet i utenlandske medier. Spesielt norske.

Men på papiret finner man også noe mer håndfast og karakteriserende - nemlig Islands elendige resultater i kvalifisering til mesterskap de siste ti årene:

• EM 2004: Tredjeplass i gruppa bak Tyskland og Skottland.

• VM 2006: Fire poeng og nest sist i gruppa - ett poeng foran Malta.

• EM 2008: Nest sist i gruppa med åtte poeng, ett poeng mer enn Liechtenstein.

• VM 2010: Sisteplass i gruppa med fem poeng.

• EM 2012: Nest sist med fire poeng, 12 poeng bak Norge på plassen over.

På Fifa-rankingen har Island de siste ti årene stupt fra 58. plass til 131. så sent som i juni i år. Nå ligger de på en 118. plass - med land som Tsjad, Etiopia, St. Kitts og Nevis, Luxemburg og Bermuda foran seg.

– Har ikke brydd seg

– Jeg mener at utenlandsproffene rett og slett ikke har gitt alt når de har spilt for landslaget. Det har preget laget veldig, forteller Teitur Thordarson til nrk.no.

Den tidligere Brann- og Lyn-treneren har selv over 40 landskamper for Island og har også trent KR Reykjavik i hjemlandet.

Han har lenge fulgt landslaget tett, og påpeker at Island har hatt gode spillere som ikke har prestert på landslaget.

– Men jeg tror dette nå er i ferd med å endre seg. Det har kommet opp en rekke nye spillere som har gjort det utrolig bra på U21-landslaget og som har fått et sterkere forhold til flagget på brystet, sier Thordarson.

Han sier det islandske landslaget har gjennomgått et generasjonsskifte de siste to årene - et skifte han mener har kommet beleilig.

– Entusiasmen rundt landslaget er mye større. Vi har et ungt lag som jeg tror vi vil se det beste av i kvalifiseringen til EM i 2016, men det betyr ikke at de ikke kan prestere allerede nå. Det kommer ikke til å bli lett for Norge, sier den gamle Brann-treneren.

SE VIDEO: Skadetrøbbel for Island før møtet med Norge (saken fortsetter)

– Forskjellen er status

Mange mener at Islands største problem lenge har vært trenerne. Det er vanskelig å livnære seg av å være fotballtrener på Island. Ettersom landet ikke har en profesjonell fotballiga har de fleste av spillerne og trenerne jobb ved siden av. Dermed blir det vanskelig å dedikere seg fult ut til jobben.

Islands forrige landslagstrener, Olafur Johanesson, jobbet som snekker før han ble landslagstrener, og etter landslagsperioden gikk han tilbake til den jobben, samtidig som han trener det islandske klubblaget Haukar.

Med Lars Lagerbäck har Island for første gang på over 20 år fått en trener med internasjonal erfaring. Den islandske sportsjournalisten Eirikur Asgerisson har fulgt landslaget i ti år. Han mener trenerbyttet kan gjøre underverker for laget.

– Forskjellen mellom en islandsk og en utenlandsk trener er statusen, og dermed respekten han får av spillerne, sier han til nrk.no.

Asgeirsson forteller at det er vanskelig for islandske utenlandsproffer, som er vant til et helprofesjonelt miljø, å respektere de islandske trenerne når de kommer hjem for å spille landslagsfotball.

– Med Lagerbäck får spillerne endelig en trener de kan stole på, respektere og forhåpentligvis lære av. Det er nok den største forskjellen mellom Lagerbäck og hans forgjengere, sier han.

– Mer taktikk på trening

At journalisten fra avisen Frettarladid har et poeng, kan dagens islandske landslagskaptein bekrefte. Aron Einar Gunnarsson forteller om store forskjeller fra tidligere landslagssamlinger.

– Den største forskjellen mellom Lars og den forrige treneren er at det nå er blitt mer profesjonalitet i alt vi gjør. Det er for eksempel mer taktikk på trening. Jeg har ikke noe mot den forrige treneren, men Lars har vært profesjonell i en lengre periode og det trengte vi, sa Cardiff City-spilleren under torsdagens pressekonferanse i Reykjavik.

Artikkelen fortsetter under bildet

Der kunne man tydelig spore en avslappet holdning blant spillere og trenere. De smilte, lo og fleipet, og flere journalister bemerket seg en ny giv i laget.

– Disse unge spillerne er veldig selvsikre, ambisiøse og ønsker å gjøre det bra på landslaget. Tidligere var ikke dette tilfellet. Spillerne så på landslaget som en blindgate og tenkte mer på egne karrierer i utlandet. Potensialet er der, så gjenstår det å se om de kan få det ut, sier Asgeirsson.

Lagerbäck tror på VM

Sjefen sjøl, han som får æren for et nytt og mer profesjonelt Island, har selv sett forandringer i den islandske troppen siden han tok over landslaget i oktober i fjor.

– Selvsagt har det vært noen endringer. Det er blitt bedre og bedre, og jeg er fornøyd med det spillerne har gjort så langt, sier Lagerbäck under pressekonferansen.

Han sier han liker det han har sett; samarbeidet med forbundet, den profesjonelle innstillingen og den gode dialogen med spillerne.

Han har troen på sine unge elever og mener at vi godt kan se islendinger som springer ut på brasilianske fotballbaner i 2014

– Jeg sier alltid til spillerne: Vi kan slå alle hvis vi har dagen og klarer å yte 100 prosent. Gjør vi det sju eller åtte kamper i kvaliken kommer vi til Brasil, sier den svenske treneren.

Så gjenstår det å se om Island endelig kan skryte av at deres mange utenlandsproffer utgjør et godt landslag - eller om historien gjentar seg.