Det Norske Veritas, ÅF Advansia og Samfunns- og Næringslivsforskning har i høst kvalitetssikret Oslos søknad om OL 2022, for å avsløre eventuelle budsjettsprekker og andre svakheter.
Fredag formiddag kom den endelige vurderingen til de eksterne ekspertene: Tallknuserne finner «ingen vesentlige svakheter» etter å ha gått søknaden etter i sømmene.
Likevel kunne kvalitetssikrerne legge fram en fyldig liste over mindre svakheter.
Trenger nye sikkerhetsregler
– Det forutsettes bruk av en stor mengde vektere for å ta høyde for sikkerheten under lekene, og dette konseptet er med dagens antall tilgjengelige vektere i Norge ikke gjennomførbart med mindre det gis en dispensasjon fra regelverket om vektere, sa Anders Magnus Løken i Det Norske Veritas på pressekonferansen fredag formiddag.
– Det kan enten gis dispensasjon fra kompetansekravet, eller det kan gis dispensasjon fra nasjonskravet, slik at man kan bruke ikke-norske vektere.
– Avtalen favoriserer IOC
En annen utfording som ble trukket fram på pressekonferansen var fordelingen av økonomisk risiko mellom IOC og Oslo som vertsby.
– Dette gjelder ikke spesielt for dette konseptet, men for mange vinter-OL generelt. Kontrakten som signeres med IOC favoriserer i stor grad IOC i risikodelingen. Blant annet kan det nevnes at i kontrakten IOC har med Rio i 2016 står det at IOC kan endre gjennomføringsprogrammet for arrangørens kostnad. Dette medfører nødvendigvis en finansiell risiko for vertsbyen, sa Anders Magnus Løken.
Løken påpekte også at det er viktig at en kostnadsfordeling mellom stat, kommune og idretten kommer på plass før Oslo inngår noen forpliktelser med IOC. Per i dag foreligger ikke en slik fordelingsavtale.
Traff nesten med summen
Norges Idrettsforbund, Oslo kommune og den olympiske og paralympiske komité har bedt om 33,7 milliarder kroner i statsgaranti for å gjennomføre folkefesten om åtte og et halvt år.
Statens garantiforpliktelse er estimert til 35,1 millarder kroner – altså 1,4 milliarder kroner mer enn først antatt – viser rapporten.
