Reiste seg fire år etter og tok gull

Fra boken Magiske Øyeblikk av Arve Fuglum/CappelenDamm

Hør: - 6.57 - 6.58 og DER INNE!!

Fire år tidligere satt Arne Porsum i ishallen i Calgary og så Geir Karlstad mislykkes totalt i OL. Etter å ha satt verdensrekorder på forsesongen, hadde formen fordunstet helt fram mot lekene i Canada, noe som endte med en dårlig plassering på 5000 meter og fall på 10 000.

Nå er revansjenes tid kommet. Ikke bare for Geir Karlstad, men også for Radiosportens skøyteteam: Arne Porsum og Sten Stensen. De har gledet seg til dette lenge. Ja, faktisk helt siden den famøse dagen for fire år siden da Karlstad var Bambi på isen i Canada.

Det er nervøs stemning på kommentatorplass og ikke minst nede ved isen, der Sten Stensen på indre bane har hatt tilholdssted nå i tolv år. Isen er nemlig for bløt.

”Alle” vet at Karlstad ikke liker bløt is, ikke minst Karlstad selv. Men han er det ingen som har fått snakke med i dag. Ikke engang Porsum, som betrakter Geir Karlstad som en av sine gode venner. Følelsene overfor kameraten som snart skal prøve å revansjere fadesen for fire år siden er nesten ikke til å bære. Porsum skulle så gjerne ha gitt ham et par oppmuntrende ord på veien. Han kan ikke helt forestille seg hvordan det vil bli hvis ikke Karlstad vinner, eller i det minste tar medalje i dag.

Bløt is eller ikke. Karlstad må gå. Selv om han mener forholdene er så dårlige at løpet burde ha blitt utsatt til en annen dag. Det hjelper ikke hva han mener. For nå står han i startstilling og venter på smellet som skal sette ham i gang.

Arne Porsum venter på det samme. Sten Stensen har renset stemmen og er klar til å ta seg av både inn- og utganger av svingene.

Løpet er i gang. Karlstad åpner bra. Roen senker seg over både løper og kommentatorer i noen sekunder, men har han åpnet for hardt? Husk, dette er utendørsbane, isen er tung og bløt.

Men Karlstad har bestemt seg denne dagen, han skal gi seg selv, Porsum og alle nordmenn det de trenger mest: Et OL-gull! Karlstad føler det selv der han griner på nesa og teller ned rundene til mål: At folk unner ham en gullmedalje. Og han vet at det er nå eller aldri.

Karlstad nærmer seg målpassering. Porsum skjønner at dette kommer til å gå, og følelsene tar oppstilling inne i hodet hans, klar til å strømme ut i eteren. Stensen forsikrer fra indre bane om at dette går mot et storløp.

Siste langside. ”Du verden som han presser seg nå!” Porsum teller ham inn mot mål.

”6.57 - 6.58, og DER INNE!!”

Han tar et tiendedels pause, før han kaster seg ut i det:

”Jadaa!!!!” Han tar det to ganger: ”JAADAAAA!!!”

Fire års opparbeidede følelser flommer altså ut av munnen hans, representert ved et ord på fire bokstaver. Det er nok.