42 år gamle Boit: – Jeg løper fra alle de norske langrennsgutta

– De hadde ikke hatt en sjanse! ler Philip Boit høyt.

Den kenyanske langrennsløperen har kommet til Norge for å gå lørdagens Birkebeinerrenn.

• Se Birkebeinerrennet på NRK1 lørdag fra kl 07.45!

Boit, som til daglig jobber som bonde hjemme i Kenya, mener formen er god - så god at han tror han ville hamlet opp med hvem som helst av de norske eliteløperne med joggesko på beina.

– Jeg er sikker på at jeg hadde slått dem. Min personlige bestenotering på 800-meter er 1,46,02 (fire sekunder bak verdensrekorden journ.anm.). Jeg tror jeg fortsatt kan løpe på under to minutter. Det tviler jeg på at noen av de norske langrennsgutta klarer, smiler 42 år gamle Boit.

– Northug er ufattelig sterk i overkroppen, jeg skjønner ikke hvordan han staker seg opp bratte bakker. Men på kondisjonen tror jeg vi stiller ganske likt, sier Boit.

Trener med Kipketer

Kenyaneren ligger ikke på latsiden hjemme i Eldoret, en liten by i den løpefrelste dalen Rift Valley langt sør i Kenya.

Hver morgen jogger han en fast runde på rundt ti kilometer, gjerne sammen med naboen Wilson Kipketer, også kjent som den tidligere verdensrekordholderen på 800-meter.

Nivået er med andre ord skyhøyt.

Boit har også deltatt i Bislett Games, riktignok som «hare» (en som holder tempoet oppe, men som ikke fullfører løpet journ.anm,), under et 800-meterløp.

– Jeg drømte om å bli friidrettsutøver da jeg var ung. Men jeg var aldri blant de aller beste. I Kenya er det veldig mange som holder ekstremt høyt nivå. Så da jeg fikk sjansen til å gå langrenn, vil jeg prøve det, sier Boit.

(artikkelen fortsetter under bildet)

– Jeg falt og falt

I 1996 startet ski-eventyret for Philip Boit. Ved hjelp av velvillige sponsorer fikk han muligheten til å reise til Europa og prøve langrennsski. Det store målet var OL-deltagelse i Nagano to år senere, som den første kenyanske deltager i et vinter-OL noensinne.

Boit smiler godt når han tenker tilbake på hans første møte med snø og vinter - og de tynne langrennsskiene.

– Jeg slet veldig i starten. Jeg falt og falt. Folk hjemmefra sa jeg var gal som skulle prøve langrenn. Men etter hvert ble jeg forelsket i sporten, smiler Boit.

Møtet med Dæhlie

I Nagano møtte han Bjørn Dæhlie.

Dæhlie, som tok OL-gullet på 10-kilometeren, fikk utsatt premieutdelingen fordi Boit fortsatt var ute i løypene. Da Boit til slutt kom i mål, desidert sist av alle de 92 startende og med ganske nøyaktig 20 minutter svakere tid enn Bjørn Dæhlie, stod gullvinneren fra Norge i målområdet og tok ham imot.

Møtet mellom verdens beste langrennsløper og nybegynneren fra Kenya rørte og inspirerte en hel idrettsverden, og bildene av dem i målområdet gikk verden rundt.

– Det er det største øyeblikket i karrieren min. Langrenn var helt nytt for meg, og Dæhlie tok godt vare på meg. Det var helt spesielt, sier Boit og drømmer seg tilbake til den store dagen i Nagano for 15 år siden.

Dæhlies store hjerte gjorde at Boit valgte å oppkalle sin førstefødte sønn etter langrennstjernen fra Norge. Hans nå 15 år gamle sønn er døpt «Dæhlie Boit».

(artikkelen fortsetter under bildet)

– Birken blir tøft

Siden den gang har Dæhlie og Boit har hatt jevnlig kontakt, og de to vennene skal ut og gå morgendagens Birkebeinerrenn sammen. Målet er å fullføre løpet på under fire timer og 20 minutter.

I fjor måtte Boit avbryte turrennet etter å ha falt stygt etter halvgått løp.

– Det blir tøft. Jeg er ikke så god til å gå langt. 10-kilometer er min beste øvelse. Men dersom føret blir bra, skal det gå greit, sier Boit, og forteller at han fullførte Vasaloppet i Sverige i fjor på i underkant av seks og en halv timer.

Også denne gang har Boit fått muligheten til å konkurrere ved hjelp av sponsorer. Boit er ambassadør for organisasjonen Utdanningshjelpen, som formidler utdanningsstøtte til vanskeligstilte barn i Afrika.

Solgte kuer for å skaffe penger

Men sponsorene har ikke alltid stilt opp for Boit. Den smørblide kenyaneren forteller at han har måttet selge kuer for å ha råd til å reise verden rundt og bedrive langrenn.

– Jeg måtte ha reisepenger, vet du! Jeg har mange kuer, så da solgte jeg noen for å skaffe penger til å dra. Jeg har gått på langrenn i store deler av verden. Japan, USA, overalt i Europa. Jeg angrer ikke på noe, sier Boit.

Drømmer om Sotsji

Nagano-OL er langt fra eneste gang at Boit har fått delta i vinter-OL. Fire år senere var han på plass i Salt Lake City, deretter i Torino-OL i 2006, mens kun en alvorlig malariasykdom forhindret ham fra å delta i Vancouver i 2010.

Boit føler han har opplevd det som oppleves kan som langrennsløper, men legger ikke skjul på at han drømmer om å reise til Sotsji-OL neste år.

– Jeg har egentlig lagt opp. Jeg har masse å gjøre hjemme i Kenya. Jeg har fire barn og driver en gård. Men dersom jeg får sponsorer, tar jeg gjerne turen til Sotsji, sier Boit.

VIDEO: Se reportasje fra da Boit deltok i Oslo-VM i 2011