Bruker «berusede» skuespillere i skjenke-sjekk

Hopp til innhold

– Dette viser at det ser ut som at det er lett å få kjøpt øl ved serveringsstedene, selv om personen viser tydelige tegn på åpenbar alkoholpåvirkning og skal nektes servering.

Det sier fagansvarlig for bevilling i Kristiansand kommune Kim Henrik Gronert.

I fjor tok kommunene Kristiansand og Trondheim kontakt med Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS, med ønske om å gjennomføre studier av skjenkenivået.

I mars i år ble det gjennomført såkalte «testkjøp» som betyr at skuespillere opptrer beruset mens de bestiller alkohol på skjenkestedene.

Hensikten er å skape en situasjon som avdekker om skjenkestedene følger loven.

– Av 51 forsøk på kjøp i Kristiansand ble det servert alkohol i 40 av tilfellene. Dette utgjør hele 80 prosent av testkjøpene, sier Gronert.

LES OGSÅ: Rapport: – Kommuner overser brudd på alkoholloven

Kritisk til slik testing

Kommunene har gjennom diverse tilskudd selv dekket omkostningene for datainnsamlingen, mens SIRUS har sikret at de har fulgt de samme prosedyrene og prinsippene som ved tidligere datainnsamlinger.

Representant for Kristiansand hotell- og restauranteierforening, Claus Oliver Høgdal Pedersen, er likevel kritisk og mener «fulle» skuespillere er en spesiell måte å undersøke skjenkingen ved utestedene.

– Resultatet kan tolkes på forskjellige måter. Det er en undersøkelse som er gjort under ganske ekstreme forhold hvor bartendere blir satt på en alvorlig prøve med skuespillere. Så om dette er en rettferdig og riktig undersøkelse kan nok diskuteres, sier han.

Bartender ved Bakgården Bar & Restaurant, Rune Kårbø, er derimot litt mer positiv til å bruke en slik metode for å undersøke om det foregår overskjenking.

LES OGSÅ: KrF og regjeringen i strid om skjenkeregler

– Etisk forsvarlig

Stipendiat Kristin Buvik i SIRUS forsvarer bruken av skuespillere i en slik undersøkelse.

Hun sier metoden er mye benyttet internasjonalt, spesielt i forbindelse med evalueringer av forebyggende tiltak rettet mot serveringsbransjen.

– Bransjen kommer ofte med negative tilbakemeldinger etter slike undersøkelser, og det forstår jeg veldig godt, for det vi gjør er jo å konstruere en situasjon som ikke er reell, sier hun.

Hun forsvarer likevel metodebruken.

– Bransjen føler seg lurt og det forstår jeg, men av forskningsmetoder som kan måle overskjenking, så har vi ikke noe bedre enn dette, og vi mener at dette er etisk forsvarlig, sier Buvik.