– Skolekantinene er stadig for usunne

Trass i mye oppmerksomhet om viktigheten av sunt kosthold for barn og unge, selges det fortsatt for mye usunn mat og drikke i kantinene i den videregående skolen i Rogaland.

LES OGSÅ: Fedme truer folkehelsa

Det viser en kartlegging Rogaland fylkeskommune har gjort. 35 private og fylkeskommunale skoler har deltatt, og resultatene er sammenligna med resultatene i en bacheloroppgave fra 2007.

Resultatet må kunne sies å være bestått minus.

– Jevnt over er det en god tilgang på sunne matvarer, men det er en del å gå på, sier Elisabeth Wallace Haland som er rådgiver i folkehelse i Rogaland fylkeskommune.

Godt, men dyrt

Bryne videregående skole er en av skolene som har deltatt i kartleggingen. I kantina treffer vi Mille Brosten Våland og Stina Nesse Wiig. I dag har Mille kjøpt seg foccaiabrød med kylling i kantina, mens Stina har med seg mat hjemmefra. Men det pleier å være motsatt.

– Jeg liker å lage maten min sjøl, og handler bare her når jeg har det veldig travelt og ikke har hatt tid til å lage mat, sier Mille.

– Jeg kjøper ofte foccaciabrød, frokostbrød, smoothie og det jeg synes ser godt ut, sier Stina.

Begge jentene synes utvalget i kantina er bra, men ganske dyrt. Derfor handler heller ikke Stina i kantina hver dag.

Sunt nok?

Det er Hege Østhus i firmaet Barca Foods som driver kantina på Bryne. Hun kan by på forskjellig påsmurt mat, grønn salat, pastasalat, smoothie, frukt, og iblant kake. Hun mener maten hun selger er sunn.

– Jeg er sjøl opptatt av at maten skal være sunn. Vi har både produkter med nøkkelhull og yt-produkter, vi bruker både hvitt og grovt brød, og det går mye smoothie og frukt, sier hun.

Hun er ikke like imponert over ungdommenes matvaner.

– Enkelte kommer om morgenen og ber om brus, og jeg tror at fleste kommer uten å ha spist frokost hjemme. Mitt ønske er jo at de kunne kjøpt mer grovt, men en del skal bare ha det hvite med ost og skinke.

– Hvor mange er det som kjøper den grønne salaten?

– Det er ikke så mange, men pastasalat går det mye av, og det er fullkornpasta med grønnsaker og kylling.

LES OGSÅ: Skolebolle og cola foran matpakke

LES OGSÅ: – Matpakka er klar for søppeldynga

Begrenset innflytelse

Rektor ved skolen, Juliane Smith Wergeland, er ikke helt fornøyd etter å ha prøvd Foccaciabrødet og salaten.

– Det opplevde jeg litt i overkant fett og litt for lite av de sunne delene av salaten, sier hun.

Rektoren opplever at skolen har en viss innflytelse på tilbudet når de har leid inn utenforstående til å drive kantina, men også at de ikke når helt fram alltid. Det gjelder blant annet i spørsmålet om brussalg.

Kampen om brusen

Helsedirektoratets retningslinjer anbefaler ikke salg av brus i skolekantinene. Men kartleggingen i Rogaland viser at like mange selger brus i dag som i 2007. Det gjelder også på Bryne.

– Det er vi imot og har sagt ifra om at vi ikke ønsker, sier Smith Wergeland.

Men brussalget har vist seg å være umulig å stoppe, forteller hun.

– Vi ga beskjed til den som drev kantinen tidligere om at brussalg ikke var aktuelt, og da gikk omsetningen og gevinsten hennes så mye ned at hun valgte å slutte av.

Og for Hege Østhus som fikk jobben etterpå er det like lite aktuelt å drive uten brussalg.

– Uten brus kan vi ikke drive, enkelt og greit. Elevene ønsker det, og da går de heller på butikken. Og da kjøper de alt på butikken i stedet for å komme hit og kjøpe mat etterpå. og da kjøper de kanskje mer usunn mat enn det vi har, sier hun.

Dermed har skolen måttet gi seg, for i det hele tatt å ha en kantine for elevene.

– Jeg tror vi ville komme opp i akkurat det samme problemet hvis vi satte hardt mot hardt, sier Smith Wergeland.

LES OGSÅ: Vil fjerne usunn mat fra kantinene

Ingen melk på Bryne

Helsedirektoratets retningslinjer for skolematen anbefaler også at skolene skal tilby alle typer mager melk. Kartleggingen i Rogaland viser at 91 prosent av skolene tilbyr lettmelk, mens bare 24 prosent selger ekstra lettmelk og 15 prosent skumma melk.

I kantina på Bryne selges det ikke melk i det hele tatt.

– Det selger ikke. Vi prøvde, men elevene vil rett og slett ikke ha det, sier Hege Østhus.

Forskjell på privat og offentlig

Kartleggingen viser at 82 prosent av skolene tilbyr frukt, mens 52 prosent tilbyr grønnsaker. 70 prosent bruker lettmargarin, mens bare 42 prosent tilbyr fiskepålegg.

I forhold til 2007 har andelen fylkeskommunale skoler som tilbyr skoleboller og vafler har gått ned, mens andelen som tilbyr kaker og saft har økt.

Det er også noen interessante forskjeller mellom private og fylkeskommunale skoler:

Privatskolenes kantiner tilbyr oftere brus og saft, mens kantiner på fylkeskommunale skoler oftere tilbyr vafler, kaker og iskrem.

Selvkost sunnest

Kantinene ved de videregående skolene drives på ulike måter. Av de 27 fylkeskommunale skolene i kartleggingen har ni lyst ut kantinedriften på anbud, slik de har gjort på Bryne, mens resten driver kantina selv ofte med medvirkning fra elevene.

De har dermed ikke de samme kravene til å tjene penger, og det virker inn på tilbudet, sier Elisabeth Wallace Haaland i fylkeskommunen.

– Det kan se ut til at de som driver etter selvkostprinsippet kommer bedre ut, i form av at de tilbyr sunnere mat, sier hun.

Kjenner ikke retningslinjene

Rettesnoren for driften av kantinene skal være Helsedirektoratets retningslinjer. Men mens 71 prosent kjente til disse i 2007, svarer rundt halvparten i dag at de ikke gjør det. Samtidig svarer 74 prosent at de ønsker seg mer kunnskap og et nettverk.

Som en første oppfølging av kartleggingen inviterer derfor fylkeskommunen de som driver kantinene til en samling seinere denne måneden.

– Vi starter med en nettverkssamling der vi skal gjennomgå retningslinjene, og de kan komme med ønsker for hva de ønsker mer kunnskap om. Det tror vi kan være med på å bedre praksisen og få fram en kultur for å gjøre sunne valg, sier Elisabeth Wallace Haaland.