– Lasse jobber i Nordsjøen, så han timer lemmingen til friperioden sin. Så går vi vekselvis vakt. Jeg om morgenen og han om kvelden, slik at vi sjekker fjøset en gang i timen.
Det forteller Ommund Bø som nå har 110 drektige sauer i fjøset i Randaberg utenfor Stavanger. Så langt har det blitt 60 nyfødte lam de siste fjorten dagene.
Bøndene kan i stor grad selv planlegge og bestemme når lemmingen skal skje.
Noen benytter påskedagene til hyttekos og lange morgener, mens for andre er disse dagene høysesong på jobb. Sauebøndene har våkenetter og hektiske timer under lemmingen akkurat nå.
De siste fjorten dagene er det kommet til verden 60 lam i fjøset på Randaberg.
Foto: Siri Wichne Pedersen / NRK– Det blir travle dager med lite søvn. Vi fikk og en datter for noen uker siden, så det forsterker bare virkningen, sier Lasse Kilehaug.
Han er svigersønn på gården, og altså hjemme fra jobben i oljevirksomheten i Nordsjøen.
– «Adopterer» bort trillinger
Den sauerasen som holder til i fjøset på Randaberg får fra ett til tre lam. Det vanligste er to.
De nyfødte plasseres i egne båser sammen med moren de første dagene. Bøndene sørger for at fordelingen mellom mødrene blir noenlunde rettferdig.
Sauebøndene må sørge for at mødrene har melk til alle lammene som blir født.
Foto: Siri Wichne Pedersen / NRK– Når sauene får lam på samme tid, kanskje en får ett enkelt og en annen får trillinger, så prøver vi å adoptere bort den ene av trillingene for at de skal få nok mat. Ofte klarer ikke sauen å fordele melken skikkelig på tre, slik at en av dem gjerne halter etter og får minst mat, forteller Bø.
Døgnberedskap
I denne perioden er sauebøndene i døgnberedskap. Lasse Kvilhaug bor i huset like ved fjøset. Bøndene går vakter, og sover innimellom.
– Vi følger med, og om de trenger hjelp, så hjelper vi. Det gjelder å få de ut levende og hele, sier han.
Alle de nyfødte skaper mye liv og røre i fjøset. De voksne sauene får kraftfôr for å styrke melkeproduksjonen. Lammene spretter rundt omkring.
– De er på beina bare noen minutter etter at de født. Litt avhengig av hvor friske de er, men de er veldig tidlige, sier Kilehaug.
Mødrene får kraftfor for å styrke melkeproduksjonen.
Foto: Siri Wichne Pedersen / NRK– For kaldt ute
Det yrende livet i fjøset varer likevel ikke veldig lenge. Til høsten er det ubønnhørlig slutt.
– Da er det jo den harde realiteten at de går til slakt. Så tar vi av til reproduksjon de som vi vil avle på, sier Bø.
Men før den tid skal det bli vår, og en lang sommer.
– Foreløpig er det for kaldt til å slippe dem ut, men om en ukes tid håper vui at vi kan ta noe av fôringen utendørs, sier Bø
