Mangler boliger til rusavhengige

– Det er en beklagelig utvikling. Vi ser at det ikke er heldig, sier rådmann Ketil Helgevold i Eigersund kommune.

Han snakker både om at kommunen har stadig flere unge voksne under 30 år som trenger hjelp av rusomsorgen, og at kommunen har altfor få boliger å tilby dem. De boligene som finnes, er dessuten gamle og nedslitte, og bærer preg av institusjon.

– Burde bo i vanlige bomiljøer

I 2012 fastslo en rapport fra forskningsinstitusjonen IRIS at rusomsorgen i Eigersund var under enhver kritikk. Kommunen hadde samlet de tyngste rusavhengige i nedlagte institusjonsboliger på Bakkebø.

• LES OGSÅ: – Rusomsorg under enhver kritikk

– Det ser vi at ikke er en heldig situasjon. Det beste er nok å spre disse utover så godt vi kan, og la dem bli en del av et naturlig bomiljø, sier Helgevold.

Samtidig som boforholdene er dårlige, øker antallet unge voksne rusavhengige som trenger hjelp i Eigersund, fastslår en orientering som nå legges fram for formannskapet.

Arbeiderpartipolitiker og varaordfører Unn Therese Omdal er bekymret.

– Det er derfor formannskapet har bedt om denne saken, for vi ønsker å få mer kunnskap og innsikt i hvordan rusomsorgen fungerer på alle nivå, sier hun.

Prosjekt skal bedre forholdene

Nå skal et prosjekt gjennom NAV og Husbanken kartlegge og bedre boforholdene for denne gruppen mennesker.

– Eigersund kommune har en stor boligmasse, men mye av den er gammel og ligger på det gamle institusjonsområdet på Bakkebø. Derfor må kommunen se på hele sin boligmasse i sammenheng, sier Sidsel Margrethe Salvesen som er prosjektleder for Husbankens boligsosiale velferdsprogram i Eigersund.

Det er også oppretta to prosjektstillinger spesielt retta inn mot unge brukere under 30 år. Rådmann Ketil Helgevold tror de er noe av grunnen til at kommunen nå avdekker en større del av dette miljøet.

– Vi håper at grunnen til at flere oppsøker rusomsorgen, er at terskelen for å ta kontakt er lav. Men det er åpenbart et problem som vi ikke har noe klart svar på pr. i dag, sier han.

Uviss framtid

Men allerede om tre år er prosjektet ferdig og pengene brukt opp. Hva som skjer da, er uvisst.

– Grunnen til at slike stillinger ofte ikke blir faste, er at det finnes penger å få til prosjekter. I en anstrengt kommuneøkonomi må vi se hva vi har råd til, og dette er tøffe prioriteringer uansett hvilken brukergruppe man snakker om, sier Helgevold.