Hopp til innhold

Biller og sopp ødelegger historiske bygg

Antikvariske bygg spises opp av borebiller, og ødelegges av algevekst, svartsopp og råte. Nå søker Jærmuseet om penger for å forske på tiltak mot klimaødeleggelsene som rammer kulturarven.

Hans Dybvad Olesen
Foto: Anett Johansen Espeland / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

På Limagarden i Gjesdal klirrer det idyllisk i sauebjeller rundt de gamle gårdshusene som strekker seg helt tilbake til 1800-tallet.

Men idyllen begynner å slå sprekker, og klimaendringene får skylden.

– Særlig på gavlen her begynner det å gro grønske, og malingen blir gradvis svartere og svartere, sier Hans Dybvad Olesen, avdelingsleder for levende historie ved Jærmuseet.

Han snakker om soppen på det hvitmalte hovedhuset, som de senere årene har spredd seg ut over stadig større områder.

– Den kalles svartsopp, og er ikke farlig i seg selv. Men når man har brukt tid på å male et hus, og det tre år senere ser slik ut, er det trist, sier Dybvad Olesen.

Borebille

Borebillen har etterlatt seg mange små hull i tregjenstandene på Limagarden.

Foto: Anett Espeland Johansen / NRK

Ønsker pengestøtte

De svarte prikkene er et eksempel på det som blir karakterisert som et stadig økende problem i museums-Norge: Med et fuktigere klima, kommer også flere skader på bygninger.

– Stripet borebille er også et gammelt problem. Den spiser treverk, og med klimaforandringene ser vi at det blir verre. Borebillen trives i vått og varmt klima, og jo våtere, varmere og villere det blir, dess flere angrep får vi, sier avdelingslederen.

På vegne av museenes to samarbeidsnettverk, Handverksnett og Byggenettverket, har Jærmuseet søkt Kulturrådet om 750.000 kroner i støtte til et forskningsprosjekt.

Museumsnettverkene ber om penger til å ansette en prosjektmedarbeider i halvannet år, for å dokumentere og spre kunnskap.

– Borebille og råte ser vi mest i kyststrøkene, men når de melder ifra om problemene i tørre innlandsområder, begynner det å bli alvorlig. Problemet er der, men det har aldri vært noen helhetlig forskning rundt det, sier Dybvad Olesen.

Fryser gjenstander

Liv Ramskjær, generalsekretær i Norges Museumsforbund, deler Olesens bekymring.

– Det er viktig å få midler til å forske på klimaendringene og utfordringene for museene. Vi i forbundet har de siste årene fått tilbakemeldinger om at museer som tidligere ikke opplevde den type problematikk, begynner å få det. Det betyr at noe er i ferd med å skje, sier Ramskjær.

Dybvad Olesen samler museumsnettverkene til møte om klimaforskningsprosjektet i Bergen til høsten. For en ting er å reparere gamle tresko – noe annet er antikvariske bygninger.

– Borebillen liker ikke frost, så de siste årene har museene begynt å investere i store frysere hvor vi fryser gjenstander. Men du kan ikke sette et hus i fryseren, det sier seg selv, sier han.