Hadde ikke råd til å bli med i valgkonvolutten

I mange år har de politiske partiene i Stavanger sent ut lister og programmer i samme konvolutt. Halvannen uke før valget har nesten 60.000 husstander i Stavanger fått konvolutten med lister og brosjyrer fra Høyre, Frp, Ap, Venstre, KrF, SV, PP, Sp og de Grønne. Alle partiene ble invitert.

– Men vi hadde ikke råd til å bli med. Prislappen var ca. 50.000, langt over det vi har i partikassen, sier Frode Myrhol i Folkeaksjonen NEI til mer bompenger.

Rødt og de Kristne takket også nei av samme årsak.

– Det er litt dumt at de som får konvolutten ikke ser at vi stiller til valg. Det er fint å få ut informasjon til innbyggerne, så det er synd for oss at det er så dyrt, sier Myrhol.

• ALT OM: Valget i Stavanger
• ALT OM: Valget Rogaland 2015

Slipper en konvolutt fra hver parti

– Det er partiene selv som står bak, og alle er invitert, sier Jarl Harry Gjedrem, leder for valgadministrasjonen i kommunen.

Han forteller at kommunen har fått flere henvendelser fra innbyggere som ventet på valgkonvolutt.

– Å sende ut en konvolutt med program og lister har vært en etablert praksis i mange år, i hvert fall siden 2007. Kommunen trykker opp listene, og partiene trykker opp programmer og tar seg av utsendingen, sier han.

Og slik fordeles også regninga. Politikerne betaler for utsending, og Per A Thorbjørnsen (V) tok på seg oppgaven med å koordinere valgkonvolutten.

– Det er jo kjekt for innbyggerne å få alle programmene samlet, og ikke i en konvolutt fra hvert parti, sier han.

Kanskje siste gang med papirlister

Partiene betaler altså for utsending, og for opptrykking av programmenem, mens kommunen betaler for å trykke opp de ekstra partilistene, i tillegg til de som ligger i stemmelokalet. Hverken Myrhol, Thorbjørnsen eller Gjedrem vet eksakt hvor mye det har kostet, men anslår flere titusener.

– Hva folk bruker de til er usikkert. Det burde ikke vært behov for å trykke dem opp, og sende dem ut. De er jo i valglokalet, og på nett. Det er hverken bra for kommuneøkonomien eller miljøet, sier Myrhol.

Miljøargumentet er en av årsakene til at det i år sendes det ut halvparten så mange papirlister som for fire år siden, forteller Thorbjørnsen. Men han tror også likevel de kan være på vei ut.

– Med dagens løsning er de vanskelige å lese digitalt, men jeg tror de snart blir lettere tilgjengelig på nett. Kanskje allerede om to år kan det være mulig å printe ut valglisten og ta den med til valglokalet hvis man vil, sier Thorbjørnsen.

– Men listene er enda mer etterspurt en partiprogrammene, og folk forteller at de vil ha dem i postkassen. Det er fordi vi vet at dette er etterspurt at vi fortsatt sender ut, sier han.