– Ingen kan vite hvordan jenta vil tenke om dette om fem eller ti år

– Selv om hun har hatt gode rådgivere her, så er det ikke sikkert hun vil være helt i stand til å skjønne hvor stort dette kommer til å bli. Det er ingen som kan vite hvordan jenta vil tenke om dette om fem eller ti år, sier Svein Rosland, direktør i Aleris barnevern.

Stavanger Aftenblad publiserer i morgen en 64 siders reportasje kalt «Glassjenta», om en 17-åring fra Karmøy og hennes møte med barnevernet. Jenta bor i dag hos Aleris i Stavanger.

I et brev som NRK har fått tilgang til skriver Rosland og Aleris til avisa at jenta er negativt preget av at saken er på vei, og at saken er blitt altfor detaljrik og omfattende til at den trykkes som den er.

– Vi ønsker at Stavanger Aftenblad skal stoppe saken. Hvis ikke så må detaljnivået reduseres, og saken gjøres mindre omfattende, sier Rosland.

Til minste detalj

Lørdag vil avisen fortelle historien til «Ida» ned til minste detalj. Journalistene har i mer enn ett år fulgt livet hennes.

«Historien vi skal fortelle tar deg med dypt, svært dypt, inn i barnevernsuniverset». Slik promotorer avisen selv reportasjene om Ida. Reportasjen er hele 64 sider lang, og blir den mest omfattende avisreportasjen i Norge noensinne.

Det kommer femti videoer på nettet og en rekke planlagte nyhetssaker om «Ida» i dagene og ukene som kommer.

– Vi har kartlagt alt hun har opplevd. Så det blir massivt, selvfølgelig, sa journalisten bak prosjektet, Thomas Ergo til NRK torsdag.

Tror ikke jenta blir kompromittert

Redaktør Tarald Aano i Stavanger Aftenblad er ikke enig i at 64 sier på lørdag og femti videoreportasjer om jenta er for mye.

– Hadde det vært en dokumentarbok, så tror jeg diskusjonen hadde vært noe annerledes. Det er faktisk nokså parallelt. Det er omtrent på størrelse med en dokumentarisk bok. Et par hundre sider ville det vært da. Da ville nok ikke omfanget vært det store temaet. Da synes jeg kanskje det er rart hvis det er de 64 sidene som det blir store diskusjoner om, sier Aano.

– Når dere går så detaljrikt til verks, er det da noen vits i å la jenta være anonym? Vil ikke jenta bli kompromittert.

– Nei, det tror vi ikke. Det vil jo ofte være sånn i denne typen saker, der vi anonymiserer at de som er tett på fra før, vil gjenkjenne. Vi ønsker og tror at dette fort går over til å bli en debatt ikke bare om henne, og kanskje ikke bare om vår publisering heller, men faktisk om de store spørsmålene som samfunnet må ta på alvor i diskusjoner om barnevernet, sier Aano.