Vil kaste Akershus-drosjer ut av Oslo

Oslo og Akershus ble ett kjøredistrikt i 2002, men nå søker Taxiforbundet i Oslo drosjemyndighetene om å splitte området i to igjen.

– Hvis man splitter det helt, er konsekvensen at de løyvehaverne som har tur til Oslo må returnere til eget stasjoneringssted tomme, sier styreleder i Taxiforbundet i Oslo, Glenn Tuxen.

I et brev til Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og Samferdselsdepartementet ber Taxiforbundet i Oslo om at kjøreområdet deles.

– Vi vet i dag at veldig mange Akershus-biler konsekvent kjører i Oslo. De er nesten ikke ute i de områdene der de har fått løyvet sitt tildelt, sier Tuxen.

Men Oslo-drosjene er ikke helt uskyldige de heller.

– Vi vet at en del Oslo-biler står på holdeplasser i Akershus. Så det jevner seg nok litt ut, sier Tuxen.

Oslo-drosjene er taperne

Når Oslo-drosjene ifølge Tuxen likevel blir taperne, skyldes det ifølge Taxiforbundet i Oslo at de lever under et strengere regime enn Akershus-drosjene. For selv om de to fylkene er ett kjøredistrikt, har de fortsatt hvert sitt løyvekontor og hvert sitt sett av rammebetingelser.

Tøffere miljøkrav og strengere restriksjoner på bruk av reservedrosjer er to eksempler på at Oslo-drosjene konkurrerer på dårligere vilkår enn Akershus-drosjene, mener Tuxen.

– Vi føler at vi vår inntjening blir rammet av Akershus-biler som det ikke er kontroll på i Oslo i dag.

• LES OGSÅ: Færre holdeplasser – flere drosjer
• LES OGSÅ: Taxiene kjemper om plassen i Oslo

Vil samle løyveforvaltningen

En av de som Glenn Tuxen vil stenge ute, er Kristian Midttun, leder i sjåførgruppa i Nedre Romerike Taxi. Han vil gå i stikk motsatt retning og samle løyveforvaltningen på én hånd, slik at reglene blir de samme både i Oslo og Akershus og løyver fordelt etter et samlet behov.

– Ikke slik som det er i dag der de sitter på hver sin tue, henholdsvis Akershus fylkeskommune og Oslo kommune. Det vil forhåpentligvis bedre situasjonen kraftig, sier Midttun.

Midttun mener behovsprøvingen av antall løyver langt fra er god nok.

– Vi mener den ikke tar hensyn til de ansatte i drosjeselskapene i det hele tatt. Det er rett og slett for mange løyver.

Glenn Tuxen er enig i at en full samordning hadde vært det ideelle, men har liten tro på å få Oslo- og Akershus-politikerne ned fra tuene.

– Det hadde vært drømmen. Politikerne har hatt muligheten til å gjøre dette siden 2002. Ingenting er gjort, konstaterer Tuxen.

Ap vil ha ett drosjerike

Arbeiderpartiet gjør imidlertid et forsøk på å samle de to fylkene til ett taxirike. De foreslår i bystyret at Oslo kommune går i drøftinger med Akershus fylkeskommune med sikte på å etablere felles løyveforvaltning og felles regelverk innen utgangen av 2014.

– Hensikten er å løse flere av de utfordringene drosjenæringen selv skisserer, sier samferdselspolitisk talsmann i bystyret, Abdullah Alsabeehg.

– Hovedproblemet er at behovet ikke samsvarer med etterspørselen. Bilene står tomme uten oppdrag over seksti prosent av tiden, prisene er altfor høye, og det skaper frustrasjon i næringen, sier Alsabeehg.

Også i Akershus jobbes det med en bredere gjennomgang av drosjenæringen etter initiativ fra SV i fylkestinget. Felles løyveforvaltning er et av temaene som drøftes.

Alarmsignal

At det i det hele tatt oppstår en diskusjon om hvilken ytterlighet man skal erstatte dagens regime med, bør være et alarmsignal for drosjemyndighetene, sier drosjeansvarlig Ken Roger Bratteng i Yrkestrafikkforbundet.

– Dette er kun et symptom på en feilslått drosjepolitikk gjennom mange år både i Oslo og Akershus. Man har ikke tatt tilstrekkelig hensyn til at sjåførene skal ha en rimelig inntekt. Det burde stå i førersetet når man skal foreta behovsprøving, sier Bratteng.

Bratteng mener at man i stedet har fått et drosjemarked som ikke fungerer, der prisene har gått opp for publikum og useriøse drosjesentraler har blitt prioritert.

Hovedproblemet er ifølge Yrkestrafikkforbundet for mange drosjer, der dårlig inntjening kompenseres med høyere priser for kundene.

– Den økte konkurransen man har snakket om har ikke gitt det resultatet man har ønsket seg, og da må man gjøre noe med det, sier Bratteng.