Egentlig burde fremtiden sett lys ut for tilhengerne av vinter-OL i Oslo i 2022.
De antatt hardeste konkurrentene - München og Stockholm/Åre - har falt fra, og 11 norske gull i Sotsji hadde under normale omstendigheter skapt betydelig entusiasme rundt olympiske vinterleker som idé.
IOC-luksus
Slik er det ikke. Søkelyset på russernes avsindige pengebruk i Sotsji og IOC-pampenes luksusliv og krav til særbehandling har diskreditert hele den olympiske bevegelse i mange nordmenns øyne.
Et OL i lusekofta og pølsetermosens hjemland til en brøkdel av prisen vil være et viktig bidrag til å få lekene ned på jorda igjen. Men dette argumentet har så langt ikke slått an blant flertallet av det norske folk, ifølge meningsmålinger.
Derfor kommer nå kravet om å flagge mer av OL ut av Oslo-gryta og i stedet satse på gjenbruk av anlegg fra Lillehammer-OL i 1994. Skøyter i Vikingskipet er blitt nevnt, skiskyting på Birkebeineren skistadion likeså.
Interessant nok kommer utspillene ikke først og fremst fra lokalpolitikere og ordførere i mjøsregionen, men fra stortingsrepresentanter fra de tre største partiene, Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet.
- LES: Vil ha OL-skiskyting og skøyter ut av Oslo
- LES: IOC-presidenten om Oslo-OL: – Vil ta oss tilbake til røttene
I de to sistnevnte er kravet om økt gjenbruk forankret i stortingsgruppene. Også i Arbeiderpartiet er denne oppfatningen etter det NRK erfarer utbredt.
Representanter for de store partiene skal også ha snakket sammen om saken.
Derfor tyder mer og mer på at OL-søknaden må endres dersom Oslo kommune og Norges Idrettsforbund skal få stortingsflertallet med på å gi den helt avgjørende statsgarantien.
Del 1 av OL-søknaden fra Oslo kommune skal være IOC i hende fredag 14. mars.
Den skisserer hvor de ulike anleggene skal ligge og er basert på det mye omtalte konseptet «Games in the city».
Bortsett fra bobbanen og alpinøvelsene, som av topografiske nødvendigheter er lagt til Lillehammer-regionen, skal alle øvelser arrangeres i Oslo eller rett utenfor bygrensen.
Imageproblem
Og her er vi ved selve kjernen til Oslo-OLs imageproblem, et imageproblem som går dypere enn en situasjonsbetinget IOC-skepsis.
I resten av landet blir OL i 2022 oppfattet som en Oslo-greie, nok et sentraliseringsprosjekt, et forsøk på å karre til seg milliarder av skattekroner fra hele landet til idrettsanlegg og annen infrastruktur i Oslo-gryta.
Å arrangere folkeavstemning om OL kun i Oslo, uten å spørre de som skal betale mesteparten av regninga, var heller ikke et smart trekk med tanke på entusiasmen ellers i landet.
Blant de som nå tar til orde for en utflagging av OL-øvelser, er det mange som genuint ønsker et nytt norsk vinter-OL. De ser imidlertid at OL-prosjektet må ha sterkere forankring i folket hvis Stortinget skal forsvare å gi en garanti på godt over 30 milliarder kroner.
Flere må med
En slik forankring er trolig kun mulig hvis større deler av folket føler at de er en del av OL.
Derfor kommer ikke gjenbruks-utspillene først og fremst ut fra ønsket om å gjøre OL billigere. Det er det faktisk tvilsomt om det blir. En spredning av anleggene vil stille nye krav til blant annet sikkerhet, innkvartering og transport og kan like gjerne gjøre lekene dyrere.
En endring i konseptet vil få store ringvirkninger. Det har idrettspresident Børre Rognlien rett i.
Hvis man skal forandre søknaden, må konsekvensene og prislappen utredes. Og det haster. Den endelige søknaden med den detaljerte beskrivelsen av hvordan lekene skal gjennomføres skal sendes IOC i januar 2015.
Da kan ikke Oslo vente på at regjering og Storting eventuelt gir beskjed om å endre konseptet, slik kommunen så langt har sagt. En formell behandling av spørsmålet om statsgaranti vil ikke skje før langt ut på høsten.
Ellers så kan Oslo kommune og Norges Idrettsforbund velge å se bort fra signalene fra stortingshold og fortsette søknadsarbeidet som om ingenting har hendt.
Hvis de faktisk ønsker å arrangere de olympiske vinterleker i 2022, er det en stor sjanse å ta.
