– Folk var livredde. De sjekket dører og biler. Det var en intens vår, sier filmregissør Karianne Berge.
I løpet av én måned i 1965 satte en rekke eksplosjoner sitt preg på hovedstaden. Noen hadde plassert håndgranater og granatfeller rundt om i byen (se faktaboks).
– Man ante ikke når, hvor eller hvem han ønsket å ramme.
I tre år har Berge jobbet med å lage dokumentarfilm om den såkalte «granatmannen», som vil bli vist på NRK påsken neste år.
– Jeg synes det er en kjempespennende historie som man har hørt veldig lite om, sier regissøren.
Det første offeret
Lasse Birkeland var den første som gikk i «granatmannens» felle. Morgenen 4. februar 1965, i Thunes vei på Skøyen, er Birkeland på vei til Oslo handelsgym.
– Jeg går i hjulsporet midt i veien fordi det er så mye sne. Når det kommer en person mot meg, går jeg ut av sporet for at han skal komme forbi.
Idet han skal til å stige opp på fortauet kommer foten hans borti en ledning.
– Jeg går noen meter til, og så smeller det noe voldsomt. Jeg kjenner noe i ryggen, men går videre.
Sakene ble aldri oppklart
Når Birkeland kommer til skolen, oppdager han at han blør fra ryggen, og han reiser til legevakten. Senere samme dag dukker også politiet opp på skolen for å snakke med han.
Hva tenkte du da fikk høre om de andre eksplosjonene i etterkant?
– Jeg begynte å gå med ganske høy benføring nedover Thunes vei. Men som noen andre venner sa; det var mange andre i Oslo som gikk med høy benføring på den tiden.
Til tross for omfattende etterforskning, medieomtale og offentlig interesse ble sakene aldri oppklart.
– Det som har fasinert meg er den frykten, angsten og paranoiaen som var i byen, sier Karianne Berge.
En av grunnene til at hun falt for historien er parallellen til terrorangrepene 22. juli 2011.
– Det er noe som ikke føles så fjernt etter det vi opplevde for noen år siden, sier hun.