Hopp til innhold

Frykter at Maritakafeen må legge ned uten støtte

Maritakafeen kan stenge hvis de ikke får penger i neste års budsjett. En av grunnene til avslaget er at den ligger akkurat der rusmiljøet er, midt i sentrum.

Hege Elin inne ved disken på Maritakafeen

BRUKER MARITAKAFEEN MYE: Hege Elin har vært en del av rusmiljø i Oslo i 35 år, og setter stor pris på Maritakafeen. Her får hun en skål grøt av en av de ansatte.

Foto: Henriette Mordt / NRK

Maritakafeen drives av Maritastiftelsen og har holdt åpent i Tollbugata for rusavhengige og kvinner i prostitusjon i snart tjue år. I forslaget til budsjett for Oslo kommune for 2015 har de fått null kroner. Det kan bety kroken på døra.

Hovedbegrunnelsen for at kafeen ikke lenger vil få penger fra kommunen er at den går under «Tiltak som vurderes å virke mot kommunale satsinger. Dette gjelder tiltakene hvor aktiviteten ikke bidrar direkte til å oppfylle målsettingen i sentrumsarbeidet».

«Sentrumsarbeidet» startet for tre år siden, da Oslo kommune bestemte at det åpne rusmiljøet på «Plata» ved Oslo Sentralstasjon skulle brytes opp. Politi og legevakt er også blant aktørene, og målet er å spre og bryte opp det åpne rusmiljøet i sentrum.

– Miljøet er her

Inger Helene Rygg utenfor Maritakafeen

Inger Helene Rygg jobber på Maritakafeen.

Foto: Henriette Mordt / NRK

Inger Helene Rygg jobber på kafeen, og synes det er trist hvis kafeen må stenge. Hun sier at de er mer enn villig til å flytte på seg, hvis det er det kommunen ønsker.

– Vi flytter gjerne, og det har vi også sagt til velferdsetaten, sier Rygg.

Samtidig sier hun at det er en god grunn til at de ligger nettopp i Tollbugata i Kvadraturen i Oslo sentrum. Det er her mange av menneskene de ønsker å hjelpe oppholder seg på kveldstid og utover natta. Hun skjønner ikke hvordan bydelene skal klare å gi brukerne av kafeen det samme tilbudet som de får i dag.

– Vi er det eneste tilbudet her på kvelden. Hvis man skal spre miljøet ut i bydelene må det være tiltak der som tilbyr det samme. Men mange reiser inn til sentrum om kvelden, og ønsker ikke å reise ut igjen til bydelene. Miljøet er her, sier Rygg.

– Ikke det samme som å henge i Brugata

Maritakafeen er åpent hver hverdag fra kl. 19 til kl. 22, og har også åpent én ettermiddag og én natt i uka for utenlandske prostituerte.

– Det er trist å tenke på hva dette vil bety for gjestene våre. Maritakafeen er et tilbud som betyr mye for dem, og det uttrykker de ofte. Det er det eneste tilbudet som er oppe på kveldstid, sier Rygg.

Her er du sammen med folk på en annen måte enn om du står borti Brugata og henger. Det blir ikke noen vanlige samtaler der, men det blir det her.

Hege Elin

Hege Elin er én av dem som bruker kafeen for å varme seg og få klær eller mat. Hun forteller at hun har vært i rusmiljøet i Oslo i 35 år, og forteller at de ansatte har hjulpet henne veldig, og ikke bare med praktiske ting.

Hege Elin utenfor Maritakafeen

Hege Elin utenfor Maritakafeen.

Foto: Henriette Mordt / NRK

– Jeg mistet moren min for to år siden, og jeg har ikke begynt på sorgen ennå. Jeg prater mye med dem som jobber her om det. Det hjelper meg å få ting på plass, som jeg kanskje ikke ville ha fått hvis Marita ikke hadde vært her, forteller hun.

Ifølge henne skaper kafeen også en annen måte for folk i rusmiljøet å være sammen på. Hun sier at de tre timene kafeen er åpen, er verdifulle.

– Tre timer er ganske lenge, da er du sammen med folk på en annen måte enn om du står borti Brugata og henger. Det blir ikke noen vanlige samtaler der, men det blir det her. Du får mulighet til å komme innpå folk og bli kjent med dem.

I en e-post til NRK skriver helse- og sosialbyråd Øystein Eriksen Søreide (H) at han berømmer Maritastiftelsen for den jobben de gjør, og at selve stiftelsen er tildelt nesten 2,5 millioner i budsjettet.

– Kommunen har som mål å spre det åpne rusmiljøet i sentrum for å hindre rekruttering og sikre at flere får hjelpen de trenger i egen bydel. Kafeen som stiftelsen drifter er lokalisert i et område hvor det er flere tiltak til samme brukergruppe, og det er derfor en utfordring når disse tiltakene er samlet på et sted, skriver Søreide.

Fikk penger i siste liten i fjor

Selv om Maritastiftelsen får penger, hjelper ikke det Maritakafeen, sier Inger Helene Rygg. Ifølge henne er det ikke bare for stiftelsen å omprioritere de midlene de har.

– Det er ikke så mange ressurser å oppdrive egentlig. Alle avdelingene trenger det de får. Vi lever veldig av det vi får inn av gaver, og de fleste avdelingene er ganske presset økonomisk allerede, sier Rygg.

Inngangsdøra til Maritakafeen i Tollbugata

I TOLLBUGATA: Maritakafeen ligger i Tollbugata 11, i en del av Oslo sentrum som blant annet har vært kjent for gateprostitusjon.

Foto: Henriette Mordt / NRK

Tidligere har Maritastiftelsen årlig fått i overkant av to millioner kroner fra Oslo kommune til arbeidet med Maritakafeen. I år ba de om to millioner kroner. Det samme ba de om i fjor, men også da kom beskjeden om at de ikke kom til å få penger. Da det var igjen én time av budsjettforhandlingene fikk de likevel 1,5 millioner kroner.

– Vi fikk støtte i den siste timen før budsjettet ble vedtatt. Tanken på å måtte kjempe for pengene er ikke ny, men det er så mye ekstra arbeid og timer man heller kunne brukt her på gata, sier Rygg.

Kristin Strandengen er avdelingsleder for Marita Women, en annen avdeling i stiftelsen som jobber med utenlandske prostituerte. Hun tror ikke kvinnene vil dra ut i bydelene hvis kafeen forsvinner.

– De vil fortsette å være her ute på gata. De vil være mer kalde, og ha færre steder å gå til, sier Strandengen.

Hun sier at hun forstår at kommunen ønsker å spre rusmiljøet, men skjønner ikke hvorfor det betyr at de ikke skal få støtte.

– Vi ønsker å være på lag med kommunen og hadde håpet på å få en dialog, før det ble en beslutning vi bare ble informert om. Den dialogen har vært god i mange år, og vi er villige til å drøfte mange forskjellige alternativer.

Kristen tekst og symboler på veggen inne på Maritakafeen

KRISTEN: Den kristne troen er viktig i Maritastiftelsen, og godt synlig i kafeens lokaler.

Foto: Henriette Mordt / NRK