Nytt liv for den 70 år gamle elgen Thorvald

Til tonene fra en omskrevet svensk drikkevise, sang studentkoret elgen Thorvald ut på trappa til urbygningen på Universitetet for miljø- og biovitenskap tirsdag formiddag.

– Elgen går, syng hoppfalderahurrah-hurrah, stemte de i.

Thorvald kom til Ås i mellomkrigstiden og har vært brukt i undervisning. Han var egentlig dømt til døden i kverna på Grønmo, men ble reddet av en tidligere student ved universitetet.

Nå fraktes han til sitt nye hjem 89 mil unna.

– Nå skal elgen virkelig ut på undervisningsoppdrag. Den skal ende sitt liv på Høylandet, der den skal settes på en rullestol og brukes i opplæring av elghunder, sier professor Bjørn Olav Rosseland.

Artikkelen fortsetter under videoen

For tung til å flyttes

I forbindelse med at Statsbygg skal restaurere og rehabilitere urbygningen, måtte bygget tømmes. Men elgen Thorvald var for tung til å bæres ned fra fjerde etasje.

– Stakkars Thorvald, han ble bare stående igjen, sier Rossland.

Derfor bestemte Statsbygg at elgen måtte knuses i småbiter for å kunne fraktes ut av huset.

Men ryktet nådde Namdalen og Lornts Mørkved, som tidligere har vært student ved universitetet. Han fikk benådet elgen under forutsetning av at den ble hentet innen klokken tolv i dag.

– Den var fra de dype skoger, akkurat som jeg som kom fra skogene i Namdalen. Vi hadde mye til felles, var begge litt bortreiste, og sjelden på lesesalen. Han ble en kompis, sier Mørkved.

I dag har han fått hjelp av flere for å få fraktet elgen ned de fire etasjene.

– Vi har fått god hjelp av Statsbygg, og vi er nå tre professorer, og en profesjonell demoliseringsarbeider fra Høylandet som skal hjelpe den ut, sier professor Rosseland.

Elg på nachspiel

I løpet av sine 70 år på universitetet har elgen Thorvald fått være med på mye moro utover jobben som undervisningsmodell.

– Et dyr i en samling skal jo stå i samlingen, men studentene har tatt den med bak universitetsledelsen rygg. Den har vært med i "Ta sjansen" i Holmenkollen, den har vært med på stor festivitas i samfunnet, og på nachspiel, sier Rosseland.