Hopp til innhold

Protesterer mot gigantisk mudringsprosjekt

Store deler av massen som skal fjernes fra havbunnen er full av gammel gift.

Skipsleden fra Hvaler inn mot Fredrikstad og Sarpsborg skal gjøres dypere og bredere, ved at sand og slam på havbunnen fjernes. Det største mudringsprosjektet i Norgeshistorien, ifølge Kystverket.

Gigantisk mudringsprosjekt

Skipsleden fra Hvaler inn mot Fredrikstad og Sarpsborg skal gjøres dypere og bredere, ved at sand og slam på havbunnen fjernes. Det største mudringsprosjektet i Norgeshistorien, ifølge Kystverket.

Vibeke Riis, divisjonsleder hos konsulentfirmaet Rambøll

Vibeke Riis, divisjonsleder hos konsulentfirmaet Rambøll.

Foto: Christian Nygaard-Monsen / NRK

I dag ble de første prøvene fra havbunnen heist om bord på forskningsfartøyet til Universitetet i Oslo.

En 18 kilometer lang strekning skal kartlegges for mudring, forteller divisjonsleder Vibeke Riis hos konsulentfirmaet Rambøll.

– Vi bruker disse resultatene og putter dem inn i en modell, slik at vi får et godt bilde av hva som er forurenset og hva som er rent når de skal mudres her, sier hun.

Bunnen er full av gammel gift

Bredden på den nye skipsleden skal utvides fra 90 til 150 meter, og den skal bli 13 meter dyp.

Store deler av massen som skal fjernes fra havbunnen er full av gammel gift:

– Her har vi kvikksølv, kobber, TBT, tjærestoffer, ramser Aud Helland opp. Hun er hyret inn av Kystverket for å analysere prøvene.

– Vi har i grunn det meste av det som er vanlig å finne i havner, fortsetter hun.

(Teksten fortsetter under bildet)

Mudringsprosjekt i Sarpsborg

Det er foreløpig ingen som vet hvor mange millioner kubikkmeter slam som skal fjernes.

Foto: Christian Nygaard-Monsen / NRK

– All djevelskapen spres

Det er ikke alle som er like glade for mudringsprosjektet, på grunn av den delvis giftholdige bunnmassen.

Pål Bugge, leder i Naturvernforbundet i Østfold

Pål Bugge, leder i Naturvernforbundet i Østfold.

Foto: Christian Nygaard-Monsen / NRK

Leder i Naturvernforbundet i Østfold, Pål Bugge, er en av dem som reagerer.

– Det er for mye gift i slammet. Det virvles opp. Når et sånt giftutslipp kommer videre og blir frigjort av vannmassene, går det inn i næringskjedene, sier han.

– Tar man da en bakgraver vil det være omtrent som å ta en sleiv og røre rundt i en gryte, og da spres jo all den djevelskapen utover, fortsetter han.

Skal bli lettere for større skip

Det er Kystverket som har ansvaret for mudringen. De sier at det først og fremst er sikkerheten i skipsleden som ligger bak vedtaket om mudring.

Giften som tas opp skal ikke dumpes tilbake i vannet, ifølge Laila Skarheim Melheim, assisterende prosjektleder i senter for utbygging i Kystverket.

Det skal også bli lettere for større skip å komme inn til Borg havn.

Hva Norgeshistoriens største mudringsprosjekt vil koste er usikkert, men det skal være ferdig innen fem år.