I 1933 konkluderte Stortinget debatten som hadde gått i flere år med å etablere Norsk rikskringkasting. Et statsselskap som fikk monopol på all utsending av kringkasting i Norge. Alle andre måtte innstille sin virksomhet og alt ble sluset inn i NRK.
Tilsvarende institusjoner ble etablert i hele Europa. Allmennkringkastere med formål å drive ”public service” ble etablert både i England (BBC), Danmark (Danmarks Radio), Sverige (Sveriges Radio) på samme måte som vi fikk NRK.
Norsk Rikskringkastings lokaler før de flyttet til Marienlyst
Kringkasting betydde i flere tiår kun radio. Først på 1950-tallet begynte man med prøvesendinger med fjernsyn i Norge.
Radioen ble raskt et utbredt massemedium. I Norge som i resten av verden. I Norge samlet radioen nasjonen og nasjonen samlet seg rundt radioapparatene. Radioen kom som et skudd og radioen er siden blitt en trofast venn for de fleste av oss.
Norges første kringkasting var i sine tidlige dager en utpreget musikkringkasting. Storparten var levende musikk. I starten stort sett spilt av et radioorkester bestående av fem musikere samlet rundt den ene, ubevegelige mikrofonen. De spilte nær sagt alt som var arrangert for så få instrumenter som fem.
Ideell for værvarsler
Foredraget var den største verbalpost, men alt fra starten av ble det også forsøkt med radiodramatikk og barneprogrammer. Nyhets- og meldingstjeneste har fulgt radioen helt siden dens barndom. Radioen ble sett på som et ideelt medium for å spre værvarsler. Også i undervisningsøyemed og som studieakademi ble radioen brukt helt fra starten.
I desember 1940 fantes det 429 000 radioer i Norge. Gjennom Telegrafverkets utbygging av sendernettet var radioen i løpet av ti år blitt landets største massemedium.
