Utkastet skal opp til folkeavstemning om to uker, og ble ferdig etter en maratonøkt i grunnlovsforsamlingen som ble avsluttet fredag.
Etter å ha mottatt grunnlovsforslaget, nølte ikke president Mursi med å kunngjøre folkeavstemning 15. desember. Han tok samtidig til orde for en «nasjonal dialog for å markere slutten på overgangsperioden i Egypt».
Grunnlovsforsamlingen er omstridt fordi den har et overveiende flertall av islamister. Liberale og sekulære medlemmer av forsamlingen har trukket seg i protest fordi de mener at utkastet har fått for sterkt islamistisk preg.
I tillegg bevilget Mursi seg utvidede fullmakter torsdag i forrige uke, blant annet for å få fortgang i grunnlovsprosessen. Det satte sinnene ytterligere i kok hos opposisjonen, som avbrøt all dialog med Mursi og organiserte massedemonstrasjoner mot presidenten.
Flere tusen viste sin støtte
Det er stor uenighet blant befolkningen om hvorvidt Mursi er mannen til å ta Egypt videre.
Fredag demonstrerte over 200.000 mennesker på Tahrirplassen med krav om at presidenten skal gå av, og at forslaget til ny grunnlov skal trekkes tilbake.
Presidenten får også støtte. Lørdag møtte flere tusen islamister opp utenfor Universitetet i Kairo for å vise sin støtte til president Morsi og det nye grunnlovsforslaget.
– Folket vil ha innført Guds lov, var blant slagordene som runget i gatene nær Universitetet i Kairo.
Omstridte grep
Situasjonen har vært spent i Egypt siden Mursi torsdag i forrige uke erklærte at ingen domstol kan overprøve avgjørelsene hans. I tillegg fredet han den grunnlovsgivende forsamlingen fra å bli oppløst av grunnlovsdomstolen, i tillegg til å avsette riksadvokaten.
Analytikere har påpekt at presidenten trolig gikk til såpass drastiske skritt for å hindre at rettsvesenet, der det fortsatt sitter en rekke tilhengere av Hosni Mubaraks gamle regime, skal hindre reformer ved å oppløse den grunnlovgivende forsamlingen.
– Denne revolusjonen skal ikke bli stanset av Mubaraks dommere, ropte legestudenten Islam al-Baghdadi lørdag.
Mursi var tidligere et fremtredende medlem av Brorskapet inntil han ble valgt til president i juni. Han meldte seg da symbolsk ut av både Brorskapet og dets politiske fløy, Frihets- og rettferdighetspartiet (FJP), for «å være en president for alle egyptere», som han selv sa.