Sjefen for Den europeiske sentralbanken, Mario Draghi.
Foto: Thierry Charlier / ApAvtalen skal innebære at den greske gjelden skal reduseres til 120,5 prosent av landet bruttonasjonalprodukt (BNP) innen 2020. Tidligere har EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) hatt som mål å få gjelden ned til 120 prosent av BNP.
– Det er en veldig god avtale, og jeg setter pris på at den greske regjeringen har forpliktet seg til igjen å skape vekst og stabilitet, sa Mario Draghi, sjefen for Den europeiske sentralbanken.
Den greske statsministeren Lucas Papademos sier han er meget lykkelig over avtalen.
– Jeg er overbevist om at den greske regjeringen vil forplikte seg til å følge programmet, også etter valget i Hellas i april, sa Papademos på en pressekonferanse tidlig tirsdag morgen.
Motstand fra bankene
Forhandlingene i Brussel varte fram til 4-tiden natt til tirsdag. En av grunnene til at samtalene trakk ut, skal ha vært at Hellas' private kreditorer nektet å godta større
nedskrivninger av gresk gjeld.
Det har lenge vært klart at en nedskriving av gjelden på minst 100 milliarder euro ville bli en del av krisepakken. Men for å få presset den greske gjelden tilstrekkelig langt ned, ble bankene presset til å slette mer.
Den greske statsministeren Lucas Papademos får landets gjeld senket til 120,5 prosent av landets brutto nasjonalprodukt innen 2020.
Foto: Thierry Charlier / ApForhandlingene om vilkårene for det nye lånet på 130 milliarder euro skal ha kommet på plass allerede ved midnatt, opplyser en kilde til nyhetsbyrået DPA.
Blant vilkårene det skal være enighet om, er enda strengere overvåking av Hellas' budsjetter og forbruk, samt opprettelsen av en egen lånekonto for å sikre at Hellas bruker lånet til nedbetaling av gjeld.
Manglet milliarder
Dragkampen mellom Hellas, resten av eurolandene og de private kreditorene dreide seg natt til tirsdag om å dekke inn et hull på 6 milliarder euro for å få den greske gjelden ned til 120 prosent av BNP. Til slutt godtok partene at målet ble endret til 120,5 prosent.
Ifølge nyhetsbyrået AFP ble det oppnådd et lite gjennombrudd ved midnatt, da de nasjonale sentralbankene i eurolandene godtok å nedskrive noen av sine lån til Hellas – slik private banker og andre finansinstitusjoner har akseptert tidligere.
Kan trenge mer hjelp
Midt under forhandlingene ble en hemmeligstemplet EU-rapport om den økonomiske situasjonen i Hellas lekket til flere medier. Den slår fast at det er en betydelig risiko for at Hellas vil trenge mer krisehjelp i årene som kommer.
Og selv om det skulle komme nye krisepakker, kan det ta mange år før den greske gjelden minker til et bærekraftig nivå.
De kraftige offentlige sparetiltakene i Hellas har allerede fått dramatiske konsekvenser for den greske befolkningen. Arbeidsledigheten er skyhøy, og den økonomiske aktiviteten synker.
Hvis det ikke hadde blitt enighet om den nye krisepakken, hadde landet risikert en såkalt ukontrollert konkurs i løpet av mars.
