24.05.2013

Avviser forslag om våpenhvile

Opprørere ved frontlinjen på veien øst for Brega (Foto: FINBARR O'REILLY/Reuters)

Opprørere ved frontlinjen på veien øst for Brega.

Foto: FINBARR O'REILLY/Reuters

Betingelsene for våpenhvile er at styrkene til Muammar al-Gaddafi trekker ut av de vestlige byene i landet. Men den libyske regjeringen avviser opprørernes betingelser,

Opprørernes leder Mustafa Abdul Jalil sa også at leigesoldater må fjernes fra gatene i libyske byer under en våpenhvile.

Betingelsene er at at regjeringsstyrkene til Muammar Gaddafi trekker seg ut av de vestlige byene i landet, og at folk får anledning til å uttale seg fritt, heter det.

Mussa Ibrahim, talsmann for den libyske regjeringen, avviste i kveld forslaget fra opprørerne kategorisk.

- De ber oss om å trekke oss tilbake fra våre egne byer. Hvis ikke det er galskap, så vet ikke jeg. Vi forlater ikke våre byer, sa han på libysk fjernsyn i kveld.

Mussa Ibrahim gikk også hardt ut mot den internasjonale koalisjonens flygrangrep mot Libya, som han kalte «en forbrytelse mot menneskeheten». Han fortalte om minst seks drepte sivile i et angrep øst i landet i dag.

LES: USA med kald skulder til opprørerne
LES OGSÅ: Kamper i og rundt byer øst i Libya

Leiesoldater må fjernes

Mustafa Abdel Jalil (Foto: GIANLUIGI GUERCIA/Afp)

Opprørernes leder Mustafa Abdul Jalil.

Foto: GIANLUIGI GUERCIA/Afp
opprørere på vei til Brega (Foto: MAHMUD HAMS/Afp)

Opprørere på vei til Brega.

Foto: MAHMUD HAMS/Afp

– Vi har ingen innvendinger mot en våpenhvile, men på betingelse av at libyere i vestlige byer får full ytringsfrihet for sine synspunkter, sa Jalil på en pressekonferanse med FNs spesialutsending Abdelilah al-Khatib.

Jalil sa også at opprørerne trenger våpen hvis Gaddafis styrker ikke slutter å angripe sivile og gjentok oppfordringer om støtte i kampen mot Gaddafis langt bedre utstyrte styrker.

Han sa også at opprørerne ikke viker fra kravet om at Gaddafi og hans familie må forlate Libya. Tidligere har opprørerne sagt at de vil stille Gaddafi for retten for forbrytelser han skal ha begått.

– Måtte Allah hjelpe oss

Fredag er det derimot lite som tyder på at det vil bli enighet om en våpenhvile med det første.

Gaddafis styrker angriper i dag den vestlige, opprørskontrollerte byen Misrata med tunge våpen, opplyser en talsmann for opprørerne, ifølge NTB.

Styrkene bruker både stridsvogner, bombekastere og raketter, og styrkene skal allerede ha trengt inn i byens sentrum.

– Stedet er ikke til å kjenne igjen, sier talsmannen Sami på telefon fra byen.

– Ødeleggelsene er ubeskrivelige. Gaddafi-soldatene inne i byen plyndrer stedet, butikkene, ja selv hjem, og ødelegger alt i prosessen. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Måtte Allah hjelpe oss, sier han.

Både boliger og forretninger blir beskutt, sier talsmannen.

Sammenstøt i Misrata (Foto: AHMED JADALLAH/Reuters)

En libysk regjeringssoldat fotografert i Misrata på en regjeringsguidet tur for fire dager siden. Nå er regjeringsstyrker på nytt gått til angrep på byen med tunge våpen, sier en talsmann for opprørerne.

Foto: AHMED JADALLAH/Reuters

Ti ganger større enn opprørerne

USAs forsvarssjef Mike Mullen sier at omtrent en fjerdedel av de militære kapabilitetene til de libyske regjeringsstyrkene er ødelagt av angrep fra koalisjonen.

Dette betyr likevel ikke at Gaddafis styrker nærmer seg et sammenbrudd. Fortsatt er de ti ganger flere enn opprørerne, opplyser Mullen.

Været har forhindret koalisjonen fra å kunne identifisere mål de siste dagene.

Opprørerne i Libya har slitt med å ta tilbake initiativet i kampene mot Gaddafi-styrkene de siste dagene, etter å ha tapt mye terreng. Nå forsøker de igjen å rykke vestover langs kysten.

De er foreløpig stanset av regjeringsstyrker ved oljebyen Brega, vel 800 kilometer øst for Tripoli. Tidligere har Gaddafi-lojale styrker tatt tilbake byen Ras Lanuf.

Røde Kors i forhandlinger

Libyske myndigheter har fått sterk kritikk fra hjelpeorganisasjoner for å nekte nødhjelp til krigsofre i vestlige deler av landet.

Representanter for Den internasjonale Røde Kors-komiteeen (ICRC) er nå tilstede i Tripoli og har startet samtaler med myndighetene for utvide sitt hjelpearbeid til hele Libya.

– De innledende samtalene var innholdsike og oppmuntrende, sier Jean-Michel Monod, som leder utsendingen til Tripoli.

Militæroperasjon i Libya

  • 17. mars sa FNs sikkerhetsråd ja til en flyforbudssone og bruk av andre midler for å beskytte sivilbefolkningen i Libya. 19. mars vedtok et internasjonalt toppmøte i Paris å implementere resolusjonen. Frankrike bombet kort etter regjeringshæren ved Benghazi.
  • USA, Storbritannia og Frankrike var de viktigste bidragsytere. Italia og Hellas stilte militærbaser til disposisjon.
  • Norge stilte seks F16-kampfly til rådighet. Flyene hadde base i Souda Bay på Kreta.
  • Koalisjonen bombet mål en rekke steder i Libya, deriblant Tripoli, Sirte, Benghazi, Zuwarah og Misrata.
  • 31. mars tok NATO over kommandoen. Samtidig sluttet De forente arabiske emirater seg til alliansen.
  • 5. mai vedtok NATO å etablere et fond til opprørsbevegelsen. Fondet fikk bl.a. penger fra de over 300 milliarder kronene som var låst i banker i USA og Europa og som tilhørte Libyas ledelse.
  • Det tok 32 dager fra opprøret startet til FN åpnet for luftangrep for å beskytte sivilbefolkningen, noe som er rekord i FN-sammenheng.
  • 31.oktober trakk NATO sine styrker ut av Libya. Gaddafi ble drept dagen før.
Siste utenriksnyheter

Nyheter fra verden