Den svenske forskeren Roland Hallgren har møtt nissen blant annet i Nigeria, men også i India og på øyer i Stillehavet kan man finne en eller annen nissefar.
– Det er en slags familielikhet mellom dem. De er korvokste, ursterke, temperamentsfulle og bor ofte i eller under et tre eller i en grotte, forteller Hallgren, som er religionsprofessor ved Linne-universitetet i Kalmar.
– Nisser flest er kraftfulle vesener som krever et offer fra folk. Hvis ikke blir de sinte, advarer Hallgren.
- Les også:
- Les også:
Passer eika
Hallgren har tilbrakt lang tid hos yoruba-folket i Nigeria i Vest-Afrika. Der støtte han på i hvert fall i historiene en sint liten mann med stokk og skjegg.
– Nissen deres er en liten gutt som kalles iroko-man. Navnet kommer fra en eik som han passer på. Det fins historier om hvordan mennesker har ofret til iroko-man, forteller religionsprofessoren.
Det ser altså ut til at nissen er et globalt fenomen og har vært det lenge før den lubne og hvitskjeggete Coca-Cola-varianten begynte å kjøre sleden sin verden rundt.
- Les også:
Nissestreker
Den julenissen de fleste av oss kjenner i dag, har sine røtter i den kristne helgenen Sankt Nikolaus. Men også han har tydelig slektskap med smånissene som i begynnelsen var veldig knyttet til bønder, ifølge Hallgren.
– Vår nisse har definitivt sitt utspring der, til tross for at han i dag er så gjennomkommersialisert. Smånissene var kjent for å ta hånd om dem de bodde hos. Ble de behandlet dårlig, straffet de bonden, kanskje ved å sørge for at det ble lite melk eller at naboen fikk mer høy i låven, sier Hallgren.
Det er ikke bare i Nigeria at nissen krever sitt offer. Også i Norge og resten av den vestlige verden må barn som kjent oppføre seg pent for å få gavene de ønsker seg.
– Nissen fyller samme funksjon over hele verden, og vi mennesker har samme holdning til ham, uansett om det en liten gårdsnisse eller Disneys rødkledde 2000-tallsnisse, konkluderer Hallgren.
- Les også: