Fikk endelig svar om Bloody Sunday

Folkemengden jublet da David Cameron startet presentasjonen med å si at ingenting kunne rettferdiggjøre det som skjedde da 14 unge menn ble drept i en borgerrettsmasj i Londonderry.

Les mer: Bad om orsaking for "Bloody Sunday"

30. januar 1972 er ikke den blodigste dagen i den lange nordirske konflikten, men det var søndagen da alt gikk fra vondt til verre.

• Les bakgrunnen: Den blodige søndagen i 1972

Skuddene fra britiske spesialsoldater sørget for en eskalering av konflikten mellom britisktro protestanter og irsktro katolikker, storstilt rekruttering til IRA og slutten på det nordirske selvstyre.

Soldatene ble frikjent

Nærmere 30 år skulle det gå, før man klarte å skape klima for fred i Nord-Irland.

Den første granskingsrapporten som kom våren 1972 gjorde det bare vondere. Rapporten ble døpt «hvitvaskingsrapporten».

Spesialsoldatene fra første bataljon i Parachut Regiment ble nærmest helt frikjent, med kun et snev av kritikk for «uvørenhet».

Granskerne tok seg ikke bryet med å gå gjennom hundretalls av vitneskildringer, hvert av dødsfallene ble summert opp på en linje. Rapporten slo også fast at enkelte av de drepte bar våpen eller spikerbomber. Det ble heller ikke skilt mellom de døde. Alle, selv de yngste, ble stemplet som sannsynlige IRA-terrorister.

Bloody Sunday og Widgery-rapporten har derfor blitt et verkende åpent sår i det nordirske samfunnet.

Nytt utvalg med nye øye

Håpet er at konklusjonen fra granskingsutvalg nummer to, som ble satt ned av Labour-regjeringen og statsminister Tony Blair i 1998, skal besvare det ubesvarte eller korrigere det uriktige.

Lederen av utvalget, dommeren Mark Saville, har gått grundig til verks, på en helt annen måte enn Widgery-kommisjonen.

2500 vitnebeskrivelser er gjennomgått, 922 er avhørt direkte, inkludert soldater. Vitneavhørene pågikk i over fire år i Londonderry, fra november 2000 til januar 2005.

Det er fortsatt uklart hvem av soldatene som skjøt og drepte, og hvem som kun skjøt. 108 skudd ble avfyrt på 20 minutter.

Drapene ulovlig?

Det har vært spekulasjoner i britisk presse om Lord Saville og hans to dommerkolleger vil karakterisere drapene som i strid med loven - hvis soldatene fyrte av mot ubevæpnede marsjdeltakere

Gruppen Offisielle IRA opplyste under vitnehøringen at de avfyrte skudd den dagen. Mens det Provisoriske IRA - som var størst i Londonderry den gang - står fast på at de holdt seg i ro.

Rapporten vil ifølge BBC trolig vektlegge forklaringene fra begge de to IRA-fløyene.

Nord-Irlands nåværende visestatsminister Martin McGuinness er en av dem som etter en viss nøling lot seg avhøre. Han innrømmet da for først gang offentlig å ha vært en av lederne for Provisoriske IRA.

McGuinness fastholder overfor media at han og andre IRA-aktivister deltok i marsjen helt ubevæpnet.

Selv om tidligere fiender nå sitter sammen i regjeringen, sier enkelte av unionistene «at det vil vekke sinne og bitterhet hvis Saville-utvalget kun anklager soldatene og ignorerer handlingene til daværende IRA-ledere, som Martin McGuinness».

Familiene til de 14 drepte mener granskerne må komme inn på rollen og ansvaret både til den daværende britiske militærledelsen og den konservative regjeringen under ledelse av statsminister Edward Heat.

For spørsmålet er hvem som gav ordren om maktbruk.

Noen mener det var spesialsoldatene i Parachute Regiment Officers som mistet hodet og gikk utenfor sine instrukser. Andre mener de kun adlød ordre fra den militære ledelsen som «...ønsket å lære IRA en lekse». En tredje teori er at det var gitt beskjed fra No. 10 Downing Street og regjeringen om «...å ta av seg silkehanskene».

Spørsmålet er om enkeltsoldater eller offiserer kan straffeforfølges.

5000 siders rapport

Rapporten på 5000 sider og mange hundre kapitler ble overlevert den britiske Nord-Irland-ministeren Own Paterson i går ettermiddag.

Klokken 16.30 norsk tid ble den presentert for parlamentet av statsminister David Cameron.

I Londonderry fulgte 20.000 fremleggelsen sammen foran en storskjerm.

Representanter for britisk presse har fått tilgang til rapporten, i et lukket rom som ingen kommer ut av før Cameron har gjengitt dommer Savilles konklusjoner til Underhuset.

Mens familiene til de drepte fikk starte lesningen i formiddag. For noen er det ventet å bli så traumatisk at helsepersonell er til stede.

På søken etter sannhet

- Jeg håper dette blir et stort og rensende øyeblikk for familiene og alle i Derry, sier Eamonn McCann, leder Bloody Sunday Trust, organisasjonen som har presset på for en ny runde i søken etter sannheten, til The Times .

Familienes håp kan beskrives i to punkter; at drapene blir karakterisert som ulovlige, og at alle de drepte var å betrakte som uskyldig.

- Da føler vi at rettferdighet er skjedd, at vi klarte å presse gjennom en ny gransking - etter at den første offisielle sannheten ble presentert, sier McCann.

Hvis det ikke skjer «så vil en følelse av forferdelse og svik bre seg, at vi har kommet så langt men ennå ikke har klart å finne den sannheten vi mener er riktig», uttaler frontfiguren i Bloody Sunday Trust.

For utenforstående er det vanskelig å forstå hvilken bitterhet og sår Bloody Sunday har påført familiene og lokalsamfunnet. Familier er blitt splittet i etterkant av den blodige vintersøndagen, og barn har vokst opp uten noen gang ha møtt sine fedre.

- I 38 år har den preget våre liv, du glemmer det i små øyeblikk - så dukker det opp igjen. Hvis sannheten nå kommer, vil jeg føle meg fri, sier Leo Young. Broren Jack (17) ble skutt i hodet. Leo fulgte alle de 434 dagene med vitneavhør.

Jack Duddy var den første som ble skutt, på flukt over en parkeringsplass. Den lokale presten Edward Daly forsøkte å få den hardt skadde tenåringen i sikkerhet, mens han viftet febrilsk med blodstenket hvitt lommetørkle, for å be soldatene om nåde og våpenhvile.

Søsteren Kay Duddy har med seg det berømte lommetørklet under gjennomgangen av rapporten i dag. Joe McKinney vil bære sin bror Willies klokke, som denne bar da han ble skutt.

• De berørte familiene forteller i The Guardian

Fem år etter skjema

Granskingen kostet 190 millioner pund - og er blitt den dyreste og lengste i britisk historie.

Utvalget har fått kritikk for at rapporten kommer «fem år på overtid». Den skulle vært ferdig i 2005, men først ble ferdigskrevet før jul i fjor på grunn av det omfattende arbeidet.

Deretter måtte den gjennomgås av etterretningstjenesten MI5 og representanter for forsvarsdepartementet av hensyn til rikets sikkerhet og nasjonale forsvarshemmeligheter - og så vente på nytt parlament.