Jevgenij Rojzman ser så ulik ut den russiske byråkrat med sitt gråstenkte hår og skjegg, olabukser og pullover.
Han var en kjent profil i kampen mot narkotika i Jekaterinburg, den største byen ved Ural-fjellene. Mange foreldre med barn som misbruker narkotika jobbet frivillig for ham i valgkampen.
De siste årene har borgermesteren vært i konflikt med myndigheter og politi som han anklaget for ikke å gjøre noe for å bekjempe det alvorlige narkotikaproblemet i byen, der han nå overtok den politiske kontrollen fra Putins parti.
Politiet har trakassert ham med utidige politikontroller på gatene, og dette styrket den nye borgermesterens status som opposisjonell.
Den nye borgermester Jevgenij Rojzman, bærer et ikke-russiske navn, som de fleste russere forbinder med jødisk bakgrunn, eller volgatysk bakgrunn.
Også fordi xenofobiske strømninger rår i det russiske samfunnet nå, var det overraskende at Rojzman unngikk stigmatisering på et mulig etnisk grunnlag.
Men hans budskap var klart i avdøde Boris Jeltsins hjemby: «Altfor mange unge er domfelt her i Jekaterinburg!»
- Les også:
Artikkelen fortsetter under bildet.
Ural-regionens største by
Jekaterinburg har en dyster historie og arv. Dette er byen der tsarfamilien ble henrettet av kommunistene i 1918.
En fantastisk kirke er oppført på stedet der Ipatjev-huset sto og der de nattlige myrderiene av hele tsarfamilien fant sted. Byen er preget historisk av rustningsindustri fra sovjettiden.
130 km nord for byen ligger Nedre Tagil, «hovedstaden» for fangeleirene i Ural-fjellene under Stalin.
Bare i 1943 levde hundretusener av deporterte storbønder eller kulakker i regionen.
Sovjetunionens statsminister Nikolaj Rysjkov, som var nummer to etter Mikhail Gorbatsjov mellom 1985 og slutten av 1990, kom fra stillingen som sjef for «Ural maskinverk» i Jekaterinburg, der fabrikken sysselsatte 80 000 arbeidere.
Provinsen arnested for opposisjon
Tradisjonelt har de russiske provinsene vist større evne til opposisjon enn storbyene. Statsvitenskapelig teori fra 1970-tallet om metropol og satellitt, kom til å gjelde mot slutten av sovjettiden.
På russisk kalles teoriens begrep «satellitt» for glubinka eller folkedypet. Det begynte med at Mikhail Gorbatsjov utnevnte Boris Jeltsin som sjef for Kommunistpartiets avdeling for Moskva by.
Så kom jussprofessor Anatolij Sobtsjak til å ta over St. Petersburg i 1990.
Sammen ble Jeltsin og Sobtsjak sovjetregimets viktigste banemenn og desidert de to mest populære politikere etter Sovjetunionens oppløsning i 1991.
Nå har Vladimir Putins halvt autoritære regime fått Jevgenij Rojzman å tenke på i Jekaterinburg. At det koker i provinsene, er heller ikke noe som Putin later som om han ikke vet om.
Nå i september har storbyen Khabarovsk langs Amur-elven mot Kina vært voldsomt rammet av flom.
– Se til at midlene vi bevilger til nye hus for dem som mistet alt, kommer dem til gode og ikke går til slekt og venner av de lokale byråkratene, sa president Putin nylig under et besøk i det fjerne, østlige katastrofeområdet.
- Les også:
I fjor da byen Krimsk i Sør-Russland var flomrammet, måtte Putin reise dit tre ganger for å få orden på gjenoppbyggingen. Bare 50 prosent av Putins ordrer utføres, offentliggjorde storavisen Kommersant i juni i år.
Da oppstår nettopp det maktvakuum, der de byråkratiske musene danser på bordet. I en slik atmosfære ble det mulig for Jevgenij Rojzman i danke ut Putins kandidat til valget på borgermester i Russlands tredje største by Jekaterinburg 8. September.
Kan Rojzman samarbeide?
– Jeg samarbeider med hvem det enn blir som vinner valget, sa Putins guvernør for Ural. Nå spør mange presseorganer om den opposisjonelle borgermesteren i Jekaterinburg kan samarbeide, der han dukket opp som troll av eske.
I Astrakhan sørget Putins maktapparat for å torpedere kandidaturet for en tilsvarende kandidat ved et lokalt guvernørvalg for to år siden.
Selv om en borgermester har store fullmakter, er han avhengig av både føderale midler og samarbeid med Kreml for å få det til.
– For Russland er et oversentralisert samfunn, og dette systemet står for fall, sier økonomiprofessor Ruslan Khazbulatov ved Plekhanov-universitetet i Moskva til NRK.
Den tidligere formannen for det øverste sovjet mellom 1990-1993, er også medlem av Vitenskapsakademiet.
Sammen med Boris Jeltsin, St. Petersburgs borgermester Sobtsjak og Jeltsins visepresident Aleksandr Rutskoj var Khazbulatov med i firerbanden som felte kommunismen i 1991.
Hans analyse av Russland i dag, bygger naturligvis på at han hadde orkesterplass til spillet da Sovjet-staten falt fra hverandre i sakte film under Mikhail Gorbatsjov.
Etter å ha styrt Russland i praksis med sterk vilje til kontroll, ikke minst over massemediene, må Vladimir Putin trolig betrakte Jevgenij Rojzmans seier i Jekaterinburg som skriften på veggen:
Mer politisk kontroll har ikke Putin over russernes sinn og sjel enn at hans maktapparat nå gikk hen og tapte storbyen Jekaterinburg til en dissident.