Et av symbolene på amerikansk rikdom, Donald Trump, har ifølge Forbes en inntekt på 65 millioner dollar. Fem måneder gamle Renee Young holdes av moren Shaquana Young mens hun får en vaksine på en klinikk i Newark i delstaten New Jersey. I Newark. like ved New York City, lever 30 prosent av befolkningen i fattigdom.
Det viser en analyse av selvangivelsene fra 2012, utført av en gruppe økonomer, skriver BBC.
Dermed har den rikeste prosenten nå en større andel av inntekten enn i 1927, det tidligere toppåret siden analysene startet i 1913.
Kraftig lønnsvekst
Ikke bare tjente de rikeste langt mer enn resten, de hadde også en langt kraftigere lønnsvekst i fjor
Mens andre amerikanere i gjennomsnitt hadde en lønnsøkning på én prosent, økte lønningene til de aller rikeste med 19,6 prosent i fjor.
Går man litt lenger ned blant de rike, forsterkes inntrykket av et ulikt Amerika; den rikeste ti prosentene hadde nesten halvparten av inntektene i USA i fjor.
Andelen på 48,2 prosent av inntektene slår de rikestes tidligere rekord, på 46,3 prosent fra 1932.
I rene tall tjente den øverste prosenten minst 394.000 dollar (2,33 millioner norske kroner) i fjor. De rikeste ti prosentene tjente minst 114.000 dollar (675.000 norske kroner) i fjor.
Tallene inkluderer inntekter fra lønn, pensjoner, utbytte og gevinster fra salg av aksjer og andre eiendeler.
- Les også:
Tilbake etter finanskrisen
Tallene viser at den rikeste prosenten har vunnet tilbake det den tapte under finanskrisen, og vel så det.
Fra 2007 til 2009 gikk inntekten til den øverste prosenten ned med 36 prosent, mot 11,4 prosent for resten av amerikanerne.
De siste tre årene har imidlertid situasjonen blitt snudd helt om. I perioden 2010–2012 gikk 95 prosent av lønnsøkningene til prosenten på toppen av lønnspyramiden.
Store konsekvenser
USA er fortsatt blant verdens rikeste land, målt per innbygger. Bare Norge, Luxemburg, Singapore, Sveits og Hongkong Kong har høyere inntekt per innbygger, viser tall fra OECD.
Likevel ligger USA langt bak på en rekke statistikker om livskvalitet, noe New York Times' Eduardo Porter knytter opp til ulikhetene i inntekt:
- Barnedødeligheten og andelen kvinner som dør i barsel er den høyeste i industrilandene.
- Dødeligheten hos barn under 20 år er den høyeste i industrilandene.
- Forventet levealder, både ved fødsel og ved 60 år, er blant de laveste i industrilandene.
- Andelen tenåringer som blir gravide er ikke bare den høyeste i industrilandene, men også høyere enn i land som Kasakhstan og Burundi.
- USA har den høyeste andelen barn som lever med bare en av foreldrene av alle OECD-landene.
- Av alle OECD-landene er det bare i Tyrkia, Mexico og Polen en større andel barn bor i fattige hjem.
Doblet andelen siden 1970-tallet
Den nye tallene bekrefter en langvarig utvikling som har pågått i over 30 år.
Den rikeste prosenten har doblet sin andel av inntektene siden 1970-tallet, fra cirka ti prosent til cirka 20 prosent.
En rapport fra Kongressens budsjettkontor (CBO) fra 2011 viste at den rikeste prosenten har hatt en lønnsvekst på 275 prosent fra 1997 til 2007.
Til sammenligning hadde den fattigste femdelen en lønnsvekst i den samme perioden på 18 prosent.
- Les også:
Artikkelen fortsetter under bildet.
Charles A. Lindbergh foran «The Spirit of St. Louis» i mai 1927, før han la ut på sin historiske flytur over Atlanterhavet. USA har nå enda større forskjeller enn i 1927, to år før starten på den store depresjonen.
Foto: APTo år før depresjonen
1927 var det tidligere toppåret, da hadde den rikeste prosenten 18,7 prosent av inntektene, noe som nå er overgått med 19,3 prosent fra i fjor.
To år etter 1927, høsten 1929, kom børskrakket som var slutten på 1920-tallets glade dager og starten på de harde trettiåra.
En av økonomene som står bak den nye analysen, Emmanuel Saez fra Berkeley-universitetet, skriver at de siste års tiltak for å dempe forskjellene relativt små «i forhold til de politiske endringene som kom som en følge av den store depresjonen».
- Derfor er det liten grunn til å tro at konsentrasjonen av inntekt i USA vil minske noe særlig de neste årene, skriver Emmanuel Saez.
Lite igjen av «Occupy Wall Street»
all Street-zombier fra en demonstrasjon i oktober 2011. Nå er det lite, om noe, igjen av protestbevegelsen.
Foto: EMMANUEL DUNAND / AfpFor to år siden, 17. september 2011 startet protestbevegelsen «Occupy Wall Street» mot ulikhetene i samfunnet.
Den løst organiserte protestgruppen sa at den forsvarte 99 prosent av amerikanske innbyggere mot den rikeste, gjenværende prosentandelen.
Mange tusen demonstrerte, først i New York, og etter hvert i 146 amerikanske byer.
Da bevegelsen skulle markere ett-årsdagen, 17. september i fjor, var bare noen hundre demonstranter møtt frem.
Tirsdag til uken er det to år siden «Occupy Wall Street» startet opp, men til tross for de siste tallene om økte forskjeller er det få som venter noen stor markering av dagen.
