– Jeg tror både israelerne og palestinerne skjønner at status quo ikke kan fortsette i uoverskuelig framtid, sier Espen Barth Eide til NRK.
Han er på besøk i Israel og de palestinske områdene. Og han er ikke alene. Hans franske kollega Laurent Fabius har samme reiserute, Jerusalem-Ramallah, for å legge press på partene. Også den egyptiske utenriksministeren, Nabil Fahmy, er på plass.
Alt mens partene ifølge rykter skulle sitte sammen rundt et møtebord i Jeriko, for å gå videre på forhandlingskartet som den amerikanske utenriksministeren John Kerry har tegnet opp og fått tilslutning til.
Dagens samtale er ifølge en palestinsk tjenestemann avlyst etter at israelske sikkerhetsstyrker skjøt og drepte tre unge palestinske menn under en konfrontasjon i flyktningleiren Qalandiya like utenfor Jerusalem.
- Les også:
- Les også:
Ville skjedd noe
Uansett, Kerry og forhandlingsdelegasjonene gitt seg selv som tidsfrist på ni måneder.
Den norske utenriksministeren tror tidsfristen er et smart verktøy.
– Tidsbegrensningen en klar fordel. Det understreker overfor både israelerne og palestinerne at status quo ikke kan fortsette. Vi har holdt på i 20 år med Oslo-avtalen, og det har blitt brukt mye penger på å bygge opp en palestinsk stat.
– Det gir mening hvis det er en politisk horisont. Men det gir lite mening hvis ikke man ser en bevegelse mot en løsning, sier Espen Barth Eide.
Han er sikker på at den internasjonale pengestrømmen til palestinerne ville stanset opp, hvis det hadde vært like stor stillstand som de siste årene.
– Jeg tror det hadde blitt et dramatisk møte i giverlandsgruppen i høst, hvis det ikke hadde pågått fredssamtaler. Både giverlandene selv – og vi som leder av gruppen – hadde stilt spørsmålet om man virkelig skulle fortsette eller om vi skulle gjøre noe annet.
– Det å få begge parter til å skjønne at dette er tidspunktet til å bevege seg, er bra, sier utenriksministeren.
Dramatikk skaper forhandlingsklima
Uten å være for optimistisk, tror han at samtalene kan ha en reell mulighet til å lykkes.
– Jeg tror den dramatiske situasjonen som nå er i regionen, påvirker både Israel og palestinerne, har skapt en ny dynamikk og kan virke positivt inn.
– Mange arabiske land er, på grunn av bekymringen for Iran og Syria, mer villig nå enn før til å støtte opp under en palestinsk posisjon som er mer imøtekommende til å finne en løsning med Israel. I tillegg har vi det som skjer i Egypt.
– Jeg tror også Israel ser at tiden for toleranse og det å ikke bevege seg mot en løsning, er i ferd med å renne ut også for dem, sier Barth Eide.
Stridsspørsmål på bordet
Likevel, det er vanskelige stridsspørsmål som nå skal løses, inkludert endelige grenser mellom de to statene, palestinske flyktningers hjemvendingsrett, sikkerhetsspørsmålet og en mulig deling av Jerusalem som begge ønsker som hovedstad.
Dette var stridsspørsmål som ble dyttet fremover til ukjent tidspunkt under fredsforhandlingene på 1990-tallet, for i det hele tatt å få underskrevet det som ble kjent som Oslo-avtalen, som består av to avtaler. Det er den tredje og vanskeligste delen som nå er på bordet.
Israelerne har i mellomtiden tillatt utbygging på land som etter avtalene er ment å inngå i den fremtidige palestinske staten og som etter internasjonale definisjoner er å betrakte som okkupert land etter Seksdagerskrigen i 1967.
- Les:
- Les:
Ifølge den norske utenriksministeren er den israelske siden bevisst på at de israelske bosettingene må inn i forhandlingspotten.
– De er helt klart villig til å ha bosettingene som en del av forhandlingene. Men jeg tror ikke at de kommer til å gi noe på forhånd, for dette er jo en del av diskusjonen, sier Barth Eide.
Han viser til kravene fra palestinere og verdenssamfunnet om at Israel må fryse bosettingsutbyggingen skal det bli noen forhandlinger – og som hindret både store og små forsøk på forhandlinger.
– Det aller viktigste for president Abbas, slik han formulerte det under vårt forrige besøk, var frigivelsen av palestinske fanger. Det har Israel levert på. Jeg tror man ikke kunne forvente at Israel på en og samme gang, før forhandlingene kom i gang, både skulle frigi fanger og fryse bosettingene.
- Les:
– Samtidig tror jeg palestinerne må innse at det å gi troverdige sikkerhetsgarantier, er en betingelse for å få israelerne til å gå lenger, sier Barth Eide.
I tillegg til at den amerikanske utenriksministeren og hans rådgivere laget en plan for forhandlinger som partene aksepterte, er Kerry i gang sammen med Tony Blair, som er spesialutsending for Midtøsten, å lage en økonomisk plan som skal bringe 4 milliarder dollar i private investeringer til det fremtidige Palestina.
– Sammen kan dette gi en ny giv, sier Barth Eide.
