Rettssaken har fremhevet dype splittelser i det tyrkiske samfunnet mellom sekulære krefter støttet av militæret og statsminister Recep Tayyip Erdogans regjering.
Påtalemyndigheten hevder de tiltalte er med i et nettverk av sekulære erkenasjonalister som opererer under navnet Ergenekon.
De er blant annet anklaget for å ha gjennomført en rekke attentater og bombeangrep med mål om å provosere fram et militærkupp.
Opposisjonen mener hele rettssaken er basert på oppspinn og at målet er å svekke sterke sekulære krefter som lenge har dominert Tyrkia.
Utenfor domstolen i fengselet Silivri utenfor Istanbul var sikkerhetsoppbudet stort mandag. De tillates tilhengere har varslet demonstrasjoner, til tross for at det er lagt ned forbud mot protester utenfor rettslokalene.
Søndag ble 20 personer pågrepet, siktet for å ha oppfordret til å protestere.
Kupphistorie
Blant de tiltalte er den pensjonerte forsvarssjefen Ilker Basbug og andre offiserer, samt politikere, advokater, akademikere og journalister.
De 275 tiltalte avviser anklagene. Frykten for kupp er ikke tatt ut av det blå: Hæren gjennomførte tre statskupp i perioden 1960 til 1980 og tvang landets første islamistledede regjering fra makten i 1997.
Samtidig har sekulære krefter har gjennom militæret og domstolene forbudt en lang rekke islamistiske partier de siste tiårene. Tyrkias riksadvokat har gjort to forsøk, senest i 2008, på å forby AKP.
Men siden statsminister Erdogans parti AKP inntok regjeringskontorene i 2002, har hærens innflytelse blitt gradvis svekket.
Dette har blant annet skjedd gjennom domstolene, og senest i helgen demonstrerte den sivile regjeringen sin styrkede kontroll over generalene da store deler av toppledelsen i hæren ble byttet ut.
Politisk islam
Motstanden mot regjeringen er sterk i innflytelsesrike kretser bestående av personer i høye lag av samfunnet som vil slå ring om nasjonsfar Kemal Ataturks ikke-religiøse arv.
Offiserene ser med dyp mistro på AKP, som har sine røtter i politisk islam. Hæren har tradisjonelt vært sterkt imot religiøs innblanding i statsforvaltningen og sett det som sin fremste oppgave å beskytte Tyrkias sekulære verdier.
De tiltalte i Silivri anklages for å ha manet til sivil ulydighet i et forsøk på å gi militæret et påskudd for å kaste AKP. Militærkuppene i Tyrkia har blant annet blitt rettferdiggjort med behovet for å gjenopprette lov og orden i gatene.
Dypstaten
I utgangspunktet var det bred støtte i opinionen i Tyrkia for et rettslig oppgjør med det tyrkere kaller dypstaten - et løst nettverk av sekulære personer som antas å ha sittet med den reelle makten i landet i lang tid.
Men kritikken har økt ettersom rettssaken har gått sin gang. Deler av den sekulære opposisjonen kaller den en heksejakt hvor formålet i realiteten er å kneble regjeringens kritikere. Det samme mener en del aktivister, og EU har også uttrykt bekymring.
Blant de mange tiltalepunktene er medlemskap i en terrororganisasjon, mordbrann, våpenbesittelse og konspirasjon om kupp. Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om livstid i fengsel for 64 av de tiltalte.
- Les også: