Trafikken blir farligere enn HIV og diabetes

Det er snart ett år siden nå, at Kenya fikk nye og strengere trafikkregler. De skled igjennom på 40 minutter i parlamentet i juni i fjor og trådte i kraft like før årsskiftet. Og det var ikke uten grunn at de kom.

På årsbasis mister rundt tre tusen mennesker livet på veiene her. Rundt ti tusen blir skadet, og av de drepte er hvert tredje offer en fotgjenger, de fleste av dem barn.

I forhold til biltettheten i Kenya – vel en million kjøretøyer fordelt på 40 millioner innbyggere – er det en forferdelig statistikk, en av de verste i hele verden.

Verdens helseorganisasjon – WHO – frykter at trafikkulykker i utviklingsland i løpet av de neste 15 årene vil forårsake flere dødsfall enn HIV/aids, diabetes og hjertesykdommer.

Og avisene her i Nairobi skriver at både bilister og fotgjengere i Kenya fortsatt gjør sitt beste for at dette skal bli en realitet også i denne østafrikanske nasjonen der jeg snart har vært bosatt og arbeidet som korrespondent i tre år.

Artikkelen fortsetter under lydboksen.

Brukte edru sjåfører forbi kontrollene

Ulykkestallene for første kvartal i år forteller at de nye trafikkreglene har hatt liten virkning.

Fra 1. januar til 18. april døde 1030 kenyanere på veien, omtrent det samme antall som i fjor. Denne siste statistikken fanger opp mange av ofrene for jule- og nyttårsfeiringen, som tradisjonelt er Kenyas svarteste periode i trafikken.

Svært mange av ulykkene kan tilskrives kjøring i påvirket tilstand. For det festes og feires rund baut både før, under og etter jule- og nyttårshelgen. Venner møtes på barer i lystig lag, og ølet og hjemmebrenten flyter når familier kommer sammen enten her i hovedstaden eller i hjemtraktene på landsbygda.

Med store avstander blir bilen som regel transportmidlet mellom selskapelighetene, og frem til i år har det ikke vært for mange promillekontroller å ta hensyn til.

Det ble riktignok gjort et forsøk i 2005. Trafikkpolitiet ble da utstyrt med alkometre, og det ble satt opp en rekke veisperringer. Men kenyanere flest er pragmatiske. De finner løsninger.

Politiets sjekkpunkter ble raskt lokalisert og formidlet, og det ble funnet kjørbare stier, veier og tråkk rundt «Gestapo-kontrollene», som mange av de fuktige sjåførene valgte å kalle dem.

Og gikk det ikke å komme rundt promillekontrollene, fantes det måter å komme igjennom uten å bli tatt.

Edru taxisjåfører ble løsningen. De fulgte etter med drosjene til kontrollpostene nærmet seg, overtok så rattet fra fyllekjørerne og fikk bilene og eierne trygt gjennom sperringene etter selv å ha blåst grønt.

Etterpå vandret de til fots tilbake til drosjene sine, mens bileierne fortsatt sine mer eller mindre vinglete hjemreiser uten å ha blitt bøtelagt.

Vel vitende om at promillekontrollene ikke alltid ville vare hele natten, valgte mange festdeltagere også å holde det gående til utpå morgenkvisten før de rødøyd startet bilferden hjemover.

I trafikkpolitiet minnes likevel mange av betjentene og konstablene med glede jule- og nyttårshelgen i 2005. For mange bilførere ble tatt og blåste rødt. Pengene strømmet inn etter løpende forhandlinger med synderne.

Det var så som så med hvor mange bøter som ble utferdiget, og hvor mye som kom den kenyanske statskassen til gode.

700 kroner for fyllekjøring

Det ble med forsøket i 2005. Men nå ryktes det at nye, gule alkometre skal være på plass før neste jule- og nyttårsfeiring om et halvt år.

Tørste bilister frykter det verste. Tidligere risikerte de bøter på 10 000 kenyanske shilling – rundt 700 norske kroner – og tre måneder i fengsel om de ble tatt og ikke klarte å komme frem til minnelige og rimeligere ordninger med lovens håndhevere.

Nå sier de nye trafikkreglene at det kan koste dem 500 000 shilling – 35 000 kroner – og 10 år i fengsel dersom politifolkene ikke er villige til å forhandle og i stedet står på at fyllekjøringen har vært så graverende at både bot og straff må til.

Og selv om en lykkes med forhandlingsløsninger, må de påregnes å bli vesentlig dyrere enn før, mener mange som uttrykker dyp bekymring i debattspaltene i Kenyas ledende aviser.

Men alvoret er der nå. Om promillereglene håndheves etter boken, betyr de nær ruin for den jevne kenyaner så lavt som lønnsnivået er for folk flest. Og hvis du som fyllekjører forårsaker en dødsulykke, er det ingen bønn. Livsvarig fengsel er blitt den nye strafferammen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Har ikke sett én radar

Det er likevel ikke bare fyllekjøring som drar opp elendigheten på veiene her i Kenya. Det er like mye farten og hasardiøse forbikjøringer. Det finns riktignok fartsgrenser. 50 kilometer i tettbygde strøk, 100 eller 110 kilometer i timen på hovedveiene. Men det er et særsyn når de respekteres. Og det er utrolig langt mellom skilt som viser fartsgrensene.

Det er enda lengre mellom fartsmålingene. Etter mine tre år i Kenya har jeg ennå til gode å ha sett så mye som en radar eller et laserkamera i bruk.

Men bøtene for å kjøre for fort er tidoblet. 20 000 shilling, 1400 kroner, koster det nå om politimannen- eller kvinnen på veien vinker deg inn og gir deg en bot basert på skjønn.

Fryktede minibusser

Her i Nairobi har folk flest hilst de nye trafikkreglene velkommen. Ikke minst fordi de har strammet inn handlingsrommet til matatuene, de små minibussene med fra 12 til 14 passasjerer som kollektivtransporten er helt avhengig av ikke bare i hovedstaden, men over hele landet.

Matatuene er fryktet. Sjåførene bryr seg ikke om trafikkregler hvis de kan unngå det.

De kjører mot kjøreretningen om det gir raskest fremdrift, bruker gjerne fortauene som ekstra kjørefiler, stopper akkurat hvor og når de vil for å ta opp passasjerer, og det går fortsatt nesten ikke en dag uten at avisene forteller meg at en passasjerlast eller to har strøket med i frontkollisjoner eller utforkjøringer med disse minibussene.

Men trafikkbildet er blitt noe bedre i Nairobi etter at de nye trafikkreglene kom. Det er blitt forbudt å kjøre på fortauene. Opptil 300 000 shilling, vel 20 000 kroner, kan boten bli for en slik forseelse for en matatu-sjåfør som knapt tjener 700 kroner i måneden.

Det samme gjelder om han eller andre tar snarveien gjennom en bensinstasjon for å komme lenger frem i bilkøene.

Eierne av minibussene pålegges dessuten å gi sine sjåfører fast lønn hver måned. Den kanskje viktigste årsaken til at de opererer som de gjør, er at de kjører på akkord.

Jo raskere de kjører, jo flere turer og passasjerer får de hanket inn. Med fastlønn vil de etter alt å dømme ta det roligere i trafikken, har lovgiverne ment.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Mest korrupte

Det gjenstår å se om det etter hvert blir tryggere på veiene i Kenya.

Den første dagen lovendringen trådte i kraft for et halvt år siden, ble 930 bilister og motorsyklister arrestert for å ha brutt de nye trafikkreglene. Senere synes håndhevelsen å ha dabbet av og gått seg til.

Trafikkpolitiet står ikke særlig høyt i kurs her. Flere undersøkelser har plassert etaten som den mest korrupte blant lovens håndhevere. Men nå åpner trafikkreglene for at alle politifolkene i landet skal kunne gripe inn når de ser forseelser og lovbrudd på veiene.

Mulighetene til å tjene en ekstra shilling er dermed blitt større ikke bare for trafikkpolitiet – i et land der korrupsjonen rir samfunnet som en mare.

På den siste oversikten fra Transparency International – som viste at Danmark var verdens minst korrupte nasjon – Norge kom på sjuende plass – havnet Kenya langt nede på listen.

Nummer 139 av de 176 landene som undersøkelsen omfattet. Ha en god helg, og kjør forsiktig, hvor hen dere enn måtte dra.