Søkte sin egen identitet

Og her har Obama selv gitt den mest utdypende skildring av en ung manns søken etter egen identitet.

I boken ”Dreams from My Father” forteller Obama om sin tidlige reise i livet på leting etter røtter og sosial tilknytning.

Som sønn av en hvit amerikansk mor og en far fra Kenya, vokste han delvis opp på Hawaii og delvis i Indonesia.

Besteforeldrene, begge hvite, ble på mange måter hans foreldre. Obama startet livet i en form for familiær og sosial rotløshet der egen identitet voldte ham problemer.

Problemer i et ungt liv

”Dreams from My Father” utkom allerede i 1995, lenge før Obama trådte inn i politikkens rampelys. Som selvbiografi bærer den derfor ingen kjennetegn av en politikers ønske om å tekkes publikum.

Hans åpenhet avdekker problemene i et ungt menneskes liv, der han både famler seg frem gjennom vennskap og kjærlighet, og strever med sin hudfarve i hvite omgivelser.

Besteforeldrene tilhørte den lavere middelklasse, og som forsikringsagent måtte bestefaren etter hvert innse sin egen mislykkethet.

Morfaren tok iblant Barack med til skjenke- og møtesteder der barn helst ikke bør ferdes, mens mormor slet med å holde familien økonomisk over vannskorpen.

Selv forsøkte Obama å finne sin egen plass innenfor et samfunn der han med sin hudfarve tilhørte et lite mindretall på Hawaii. Som tenåring ble forbindelsene til det annet kjønn et problem, jentene ville helst pleie omgang med hvite gutter.

Aldri på talefot med faren

Et kort besøk av den kenyanske faren gjorde ikke forholdene lettere. Faren var høyt utdannet, og gjorde stort inntrykk på alle tilhørerne da en lærer fikk ham til å holde foredrag om Kenya på skolen.

Men Barack kom aldri på skikkelig talefot med sin far. Han visste ofte ikke hva han skulle si til ham. Han møtte egentlig en fremmed. Som ung mann mottok Barack Obama budskapet om at faren var drept i en kollisjon i hjemlandet.

I barndommen tok moren ham med til Indonesia der hun hadde en kjæreste, og der Barack også gikk på skole. Han fant seg lite til rette i miljøet. Da moren etter fire år vendte tilbake til USA, ble Barack boende hos besteforeldrene på Hawaii.

Ungdomsårene ble dels preget av ensomhet, dels av strevet med å finne sin identitet. Men en åpenbar intellektuell begavelse satte ham i stand til å arbeide seg gjennom motgangen.

Innrømmer narkotikamisbruk

Hans mest formende år i voksen alder ble preget av studier både i Los Angeles, New York og Boston. Heller ikke denne tiden var problemfri. Obama innrømmer narkotikamisbruk, men bare for en kort periode. Han tok glimrende eksamener, og dro senere til Chicago der han arbeidet som sosialarbeider i slummen.

Fra afroamerikanere i USA har det ofte vært innvendt at han ikke var en av dem på skikkelig vis, fordi hans kenyanske far jo bare hadde vært få år i USA.

Men det finnes få svarte ledere i USA som har Obamas erfaring med å arbeide konkret med fattigdomsproblemene under svært vanskelige forhold. Skildringen av denne perioden i Chicago hører til bokens mest leseverdige kapitler.

Kaller på tårer og smil

Obama søkte også sine røtter i Kenya, og dro på en lengre reise til sine slektninger, både søstre og brødre, onkler og tanter, besteforeldre og et antall søskenbarn som han umulig kunne ha hatt noen oversikt over.

Det dreier seg om en folkelivsskildring fra et samfunn der kromosomer og gener er spredt utover et stort persongalleri, og der faste familiebånd synes å ha vært unntaket mer enn regelen.

Skildringen kaller både på tårer og smil, men den er uten pekefingermoralisme. Obama legger sin bakgrunn hensynsløst åpen, noe man kan tvile på at han ville ha gjort i dag, som en ledende presidentkandidat i USA. Nettopp derfor er boken verd å lese.