Pride-skyting i Oslo

PST-ansatt: – Vi visste ikke at vi hadde dårlig tid

– Vi visste ikke at vi hadde dårlig tid, rett og slett, sier en ansatt i PST i sitt vitnemål torsdag.

To ansatte i PST vitner i dag. Begges identitet er holdt skjult for offentligheten, men tilhørere og presse får være til stede under vitnemålene.

Et utvalg konkluderte i sommer med at PST kunne avverget angrepet 25. juni 2022.

Den ansatte, som har stillingstittelen seniorrådgiver, fulgte med på Zaniar Matapour fra januar 2022. Hun sendte flere ganger ut kollegaer for å gjennomføre samtaler med ham gjennom våren 2022. Kun en samtale ble gjennomført, hvor etteretningsoperatørene uttrykte bekymring i etterkant. De mente det virket som at Matapour holdt ting tilbake.

Men PST hadde begynt å gjøre undersøkelser knyttet til ham i 2016, forklarer vitnet.

PST mener Matapour ble radikalisert i 2015. Dette bygger de blant annet på opplysninger fra familiemedlemmene hans. I 2016 befant Matapour seg i det som PST-ansatte beskriver som «randsonen av et ekstremistisk islamistisk miljø».

Basert på informasjonen de hadde om Matapour på det tidspunktet, ble det ikke gjort noe mer enn å registrere ham i systemene. En hendelse knyttet til familien i 2019, førte til at de gjorde nye undersøkelser av ham. Politisaken ble senere henlagt.

– Vi anbefalte at radikaliseringskontaktene i politiet snakket med han. Det gjorde de september 2019. Han var ikke kjempeinteressert i å snakke med dem, men de klarte å etablere en avtale med han om at han kunne ta kontakt når som helst hvis han hadde behov for det, forklarer seniorrådgiveren.

Et søk på det åpne nettet i 2020 ga lite resultater. Personen som jobbet med OSINT i PST, altså søk i åpne kilder, bemerket at det var rart at det var så få treff. De gjorde en vurdering, hvor de plassert Matapour på trusselnivået «middels». Dette er det høyeste trusselnivået en person kan plasseres på hos PST, uten at det opprettes en forebyggende sak mot dem.

– Utenfor sak jobber vi bare med lav og middels. Høy er forbeholdt sak, da bruker vi tvangsmidler. Utenfor er det lav og middels vi operer med. Det betyr at vi har en betydelig bekymring for han, sier vitnet.

PST gjorde en ny vurdering i 2021, men kom fortsatt til trusselnivå middels. Våren 2022 var seniorrådgiveren i gang med en ny vurdering, og fikk altså kollegaer til å forsøke å møte han.

Lederen for EOS-utvalget vitner

Leder Astrid Aas-Hansen i EOS-utvalget er torsdagens andre vitne. Aas-Hansen sier at hun ikke kan si noe utover rapporten EOS-utvalget har offentliggjort, av sine undersøkelser rundt E-tjenestens arbeid i forkant av terrorangrepet 25. juni 2022.

Utvalget, som har som oppdrag å granske de hemmelige tjenestene i Norge på oppdrag for Stortinget, fant ikke grunnlag for å kritisere E-tjenesten. De mener deres undersøkelser viser at angrepet 25. juni ikke ble framprovosert av E-tjenesten.

Forsvarer Marius Dietrichson har flere ganger under rettsaken stilt spørsmål til om E-tjenestens agent, som snakket med det de mener er siktede Aisha Kausar før angrepet, kan ha framprovosert angrepet. Han stiller også spørsmål til Aas-Hansen om deres undersøkelser.

Det er imidlertid lite Aas-Hansen kan svare på.

– Det jeg kan si er at vi har gjennomført en grundig undersøkelse av dokumenter, vi har stilt spørsmål vi har fått skriftlig opplyst. Vi har snakket med 23 personer i avhørsform, og er trygge på vår konklusjon.

– Vi har vurdert legaliteten. Vi har ikke vurdert om ting kunne vært gjort annerledes. Og vår undersøkelse baserer seg på det. Vi avga denne meldinga til stortinget i januar, sier hun som svar på et av flere spørsmål fra forsvarer.

Siktet (47) vil ikke forklare seg

– Jeg vil ikke forklare meg, fordi denne saken er en belastning for meg, sier en av de siktede etter angrepet 25. juni 2022, i retten onsdag morgen.

Mannen er en 47 år gammel somalisk statsborger. Sammen med fire andre er han siktet i samme sak som Zaniar Matapour nå fremstilles for retten for. Han erkjenner ikke straffskyld.

Aktor Aud Kinsarvik Gravås leser opp fra politiavhørene som er gjort av han.

I sitt først avhør, gjort 1. juli 2022, sa mannen at han ikke kjente til hendelsen annet enn fra media, og at han var sjokkert da han hørte om det.

I flere avhør har mannen fordømt angrepet. Han sa i et avhør at tanken på det Matapour gjorde han kvalm, og at han ikke ville blandes inn. Han har også, i avhørene som leses opp, gitt uttrykk for at han ikke mener homofile burde drepes, selv om han mener et er en synd å være homofil.

«Siktede personlig ønsker ikke at han og hans barn er homofile. Ærlig talt syns han det er ekkelt. Han har ikkje noe imot homser for de har ikke gjort han noe. Det er mellom dem og gud», leser Gravås opp.

NRK har tidligere omtalt at siktede i en Snapchat-video skal ha snakket om homofile mens han holdt en hånd mot hode formet som en pistol.

Politiet mener den siktede hadde besøk av Matapour kort tid før angrepet, og at Matapour spilte inn en baya, altså en troskapsed, på hans telefon. Denne ble sendt til siktede Arfan Bhatti. I avhør har siktede sagt at Matapour selv kan ha tatt hans telefon og spilt inn bayaen, og sendt den til Bhatti selv.

Politiet mener også at den gule lappen med telefonnummer som Bhatti ble funnet med, er skrevet av siktede. Dette kommenterer han ikke i retten.

Medsiktet (36) vil ikke forklare seg

En av de fire siktede i saken skal nå forklare seg. Tiltalte Zaniar Matapour og den siktede nikker til hverandre i det den siktede kommer inn.

Mannen er en 36 år gammel norsk-pakistaner.

Den siktede opplyser at han ikke ønsker å oppgi forklaring. Han har på seg mørk jakke og mørke bukser. Aktor Sturla Henriksbø sier derfor han vil lese opp fra politiforklaringen til mannen.

Avhøret ble gjort 25. juni 2022, på kvelden. I avhøret sa den siktede at Matapour og han ikke kjente hverandre veldig godt, men møttes gjennom felles venner og bekjente en gang i blant. De har også bedt sammen etter å ha spist, i to ulike moskeer på Grønland, ifølge siktedes forklaring.

I avhøret har han beskrevet siktede Arfan Bhatti som en venn som han tidvis møtte ofte. Han forklarte også at han, Matapour og Bhatti hadde møttes samtidig, da for å spise.

Matapour skal ha ringt den siktede kvelden før angrepet, og bedt om å låne penger. Siktede hadde da, ifølge sin forklaring, sagt at han skulle se på det til uka.

Siktede sa videre i avhøret at han var sjokkert da det kom fram i media at det var Matapour som sto bak angrepet.

I retten spør aktor Henriksbø om flere beslag som ble gjort hjemme hos den siktede mannen.

Han spør også om kontoutskrifter som viser at den siktede tok ut totalt 19.000 kroner noen timer før angrepet. Siktede vil ikke svare på spørsmål om dette.

Siktede vil heller ikke svare på spørsmål om gullmyntene som politiet har knyttet ham til.

Bekjent av Matapour beskriver han som stille og beskjeden

Dagens andre vitne beskriver seg som en bekjent av Zaniar Matapour. De to var sammen med Arfan Bhatti og en til i chattegruppen Matglede og kvalitetstid.

Vitnet beskriver Matapour som beskjeden, stille og snill. Før de møttes, hadde vitnet hørt mye om Matapour. Han ble beskrevet som gæren. Dette opplyser vitnet var rundt 25 år siden, etter en knivepisode som vitnet skal ha meglet mellom partene i, ifølge han selv. Selv hadde han ikke fått det inntrykket, forklarer han.

De to fikk kontakt igjen da de ble lagt til i samme chat. Han oppfattet verken Matapour eller siktede Arfan Bhatti som i mot skeive utover det han mener er normalt.

– De fleste er jo sånn, hva heter det, fy, fy og æsj og thats it. Det er ikke noe mer å legge opp til det. For mye oppmerksomhet rundt det. Thats it, sa vitnet.

Han ønsker heller ikke å beskrive hvor religiøse han oppfattet Bhatti og Matapour.

– Hvor troende er du liksom? Hvilken formening skal jeg ha om det?

Vitnet hadde med seg en person til rettsalen. Matapour nikket og smilte knapt til vedkommende, som satte seg på tilhørerbenken.