Mens terrortiltalte Arfan Bhatti satt varetektsfengslet med brev- og besøkskontroll i Kongsvinger fengsel i sommer ble det funnet en mobiltelefon på cella hans.
Bhatti er tiltalt for medvirkning til grov terrorhandling i 25. juni-saken.
Justisminister Astri Aas-Hansen vitnet onsdag i rettsaken mot Arfan Bhatti.
Bhatti er tiltalt for medvirkning til terrorangrepet 25. juni 2022, som Zaniar Matapour ifjor ble dømt for å ha begått.
Aas-Hansen var, før justisministerjobben, dommer i Oslo tingrett og leder av EOS-utvalget. EOS-utvalget er de som kontrollerer de hemmelige tjenestene i Norge, og det er denne stillingen som gjør at Aas-Hansen er innkalt som vitne onsdag. Aas-Hansen har også tidligere jobbet i Advokatfirmaet Elden, som er forsvarere for Bhatti.
Aas-Hansen redegjør for EOS-utvalgets arbeid med E-tjenestens rolle i 25. juni-saken. En agent knyttet til E-tjenesten hadde kontakt med en politiet mener er siktede Aisha Kausar i forkant av angrepet. Hun sier utvalget ikke fant at E-tjenesten hadde gått for langt, eller framprovosert angrepet.
Zaniar Matapour forklarte seg for første gang for to uker siden, som vitne i straffesaken mot Bhatti. Han utrykket flere ganger sinne mot Astri Aas-Hansen, og hennes habilitet.
– Jeg har også vurdert min habilitet, sier hun i retten.
Aas-Hansen var dommer i barnefordelingssaken til Matapour, og avgjorde i denne kort tid før angrepet 25. juni.
Aktor spør om Aas-Hansen om hennes habilitet var tema i disse rettsmøtene.
– Jeg må ha tilgang til rettsbøkene. Men min habilitet ble ikk utfordra på det vis at jeg fratrådte som dommer.
Justisministeren har lite å si om Matapours forklaring etter sitt vitnemål.
– Jeg bare konstaterer at mitt navn kom opp i hans forklaring for retten, sier hun til NRK.
Under vitnemålet til sakkyndig ekspert Thomas Hegghammer, stiller forsvarerne John Christian Elden og Bernt Heiberg flere spørsmål om man kan støtte flere terrororganisasjoner på en gang.
– Det er litt som å være supporter for to engelske fotballlag. Det er mulig, men du blir ikke tatt seriøst av andre, svarer Hegghammer.
Arfan Bhatti er tiltalt for medvirkning for terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022. Han har selv forklart at han ikke selv støtter IS - fordi han har sverget troskap til fienden Taliban.
I meldinger med det han trodde var IS, skrev Bhatti imidlertid at han hadde sverget troskap til IS.
Hegghammer sier samtidig at dette kunne være mulig før 2015, og at det er flere eksempler på terrorceller som har vinglet i hvilken gruppering de har støttet.
Å sverge troskap til flere organisasjoner mener han likevel er usannsynlig.
– Det å eksplisitt sverge troskapsed er «next level». Da forplikter du deg til noe. Å gjøre det til to, nei, jeg har ikke sett det før.
Den tredje uka i rettssaken mot terrortiltalte Arfan Bhatti går i dag mot slutten.
Bhatti er tiltalt for medvirkning til terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022, et angrep Zaniar Matapour ble dømt for i 2024.
I dommen mot Matapour ble det slått fast at Matapour hadde terrorhensikt, og at angrepet var rettet mot skeive.
Fredag er hele rettsdagen satt av til sakkyndig terrorekspert Thomas Hegghammer, som forsker på jihadisme og terror.
Hegghammer sier det ikke er vanlig at IS har skeive og pride som mål.
– Jeg tenkte det var litt utypisk, sier han om angrepet 25. juni.
– Det er så åpenbart at de mener homofil praksis er syndig og bør straffes hardt, at de trenger ikke å snakke så mye om det. Det har ikke vært et viktig tema i propagandaen.
– Jeg syns den er svært viktig, nettopp fordi det er første gang vi hører fra gjerningsmannen hvorfor han handlet som han gjorde, og at det er knyttet opp mot hans hat mot politi, myndigheter stat i Norge, ikke at det har noe med pride og Arfan Bhatti å gjøre, sier forsvarer John Christian Elden til NRK.
Torsdag har Zaniar Matapour forklart seg for første gang i forbindelse med angrepet 25. juni 2022, som han selv er dømt for.
Matapour forklarte seg som vitne i saken mot Arfan Bhatti, Eldens klient, som er tiltalt for medvirkning til angrepet.
Han forklarte at han ville ramme politiet, og derfor reiste rundt i Oslo på leting etter steder der det var politifolk.
Han satte seg til slutt på trikken som tok han til Tinghuset, som ligger rett ved London pub og Per på hjørnet, der angrepet skjedde.
Elden mener Matapours forklaring passer med sakens øvrige bevis.
– Det støtter opp om at dette ikke hadde noe med pride å gjøre, men at det hadde med å finne et sted hvor det var politifolk. Og at han gikk av ved Tinghuset nettopp fordi det var Tinghuset, hvor han hadde fått en dom som hadde preget han de siste årene.
Tiltalt for medvirkning til grov terror. Han er også tiltalt for forsøk på å inngå en avtale om ytterligere terrorangrep.
Bhatti forlot Norge 7. juni 2022, og ble pågrepet i Pakistan i etterkant av terrorangrepet. Norske myndigheter ønsket ham utlevert. Bhatti har motsatt seg utlevering, og fordi det ikke finnes noe utleveringsavtale, har prosessen vært komplisert. Men fredag 3. mai 2024 kom han til Norge.
Bhatti hadde kontakt med Matapour før terrorangrepet, men sier han ikke har hatt noe med angrepet å gjøre. De to ble stoppet av politiet i Oslo i april da de fulgte etter SIAN-leder Lars Thorsen. Thorsen skulle brenne koranen utenfor en moské. Bhatti og Matapour hadde kniv i bilen.
