En halv million boligeiere risikerer for høy skatt

Innen 15. oktober skal alle 2,3 millioner boligeiere i Norge rapportere inn opplysninger om egen bolig til Skatteetaten.

Opplysningene skal gi Skatteetaten grunnlag for å fastsette nye ligningsverdier for alle landets boliger. Målet er å skape et mer rettferdig system, der alle skal betale formuesskatt basert på en fjerdedel av boligens virkelige verdi.

Men stortingsdokumentene som ligger til grunn for omleggingen, viser at 33 prosent av landets 1,2 millioner eneboliger vil få en ligningsverdi som er høyere enn sikkerhetsventilen på 30 prosent.

Maks 30 prosent av markedsverdi

Det betyr at 400.000 eneboligeiere kan ha rett til å klage på verdifastsettelsen av egen bolig, når selvangivelsen dumper ned i postkassa i mars. Det samme gjelder eierne av nesten 100.000 blokkleiligheter.

Maksgrensen på 30 prosent innebærer at ingen skal betale formuesskatt for egen bolig basert på en ligningsverdi som er høyere enn 30 prosent av markedsverdien.

Men stortingsdokumentene viser at hundretusener etter alt å dømme vil få en ligningsverdi som er høyere enn dette. Dermed har de en rett til å klage, for å få satt ligningsverdien ned.

Det er kun boligeiere som har verdier som er større enn egen gjeld og bunnfradraget i selvangivelsen som må betale skatt på formue. Derfor er det i første rekke denne gruppen som bør følge nøye med på hvor høy ligningsverdien på egen bolig blir med det nye systemet.

LES OGSÅ: Boliger får ny ligningsverdi

LES OGSÅ: - Mageplask å blande boligbegreper

- Vanvittig mye

Utredningssjef Dag Refling i Huseiernes landsforbund tror en allerede overarbeidet skatteetat vil få enormt mye ekstraarbeid på grunn av at mange vil klage.

- Når hver tredje enebolig kommer over 30-prosentsgrensen, betyr det at hver tredje eneboligeier vil ha rett til å klage på ligningsverdien. Det er vanvittig mye, sier Refling.

Han forteller at svært mange bekymrede huseiere har tatt kontakt med foreningen i forbindelse med omleggingen av boligskattesystemet.

LES OGSÅ: Slik måler du opp boligen din

- Enslige i enebolig kommer dårlig ut

NRKs gjennomgang av prisantydninger på finn.no sammenlignet med Skatteetatens ligningsverdikalkulator viser at det finnes mange eksempler på at både leiligheter og eneboliger prises alt for høyt av skatteetaten i forhold til virkelig verdi.

Vi fant eksempler på at både leiligheter og eneboliger i Skatteetatens kalkulator fikk en ligningsverdi som var flere hundre tusen kroner for høy.

Dersom ligningsverdien er satt 100.000 kroner for høyt, innebærer det en økt formuesskatt på 1.100 kroner.

- De som virkelig kommer til å reagere er enslige som får en ligningsverdi og et formuesgrunnlag som er ekstremt høyt, og så får de kun ett bunnfradrag, sier Refling.

- Store prisforskjeller i samme område

Administrerende direktør Arne Støbakk i Norges Takseringsforbund sier til NRK at det kan være store avvik i kvadratmeterprisen på boliger innenfor et bestemt geografisk område, for eksempel en bydel eller kommune.

I det nye systemet verdsettes alle boliger innenfor et bestemt område til samme pris pr. kvadratmeter, uavhengig av standard, tomtestørrelse og beliggenhet.

- De som kommer godt ut vil være musestille og ikke si et ord. Men de som kommer dårlig ut vil vi nok få høre fra, sier Støbakk.

Han spår at det kan bli bråk dersom ikke Skatteetaten kommer opp med en god løsning til hvordan man kan klage for å få en rettferdig verdsettelse av boligen.

Støbakk legger til at han har tillit til at etaten vil finne en løsning, og er samtidig spent på hvilken dokumentasjon som vil kreves i klagesaker.

- Forberedt på at mange vil klage

Og hos Skatteetaten er de forberedt på at det vil komme mange klager i forbindelse med omleggingen til nye ligningsverdier.

- Vi regner med at det vil komme inn en del klager rundt dette, og er forberedt på å løse dette i dialog med skattyter på en god måte, sier direktør Øyvind Strømme i Skatteetaten.

Han sier at de som mener ligningsverdien er satt for høyt må klage til sitt lokale skattekontor.

- Trenger ikke ny takst

Strømme vil ikke gå nærmere inn på hvilken dokumentasjon Skatteetaten vil kreve for å få satt ned ligningsverdien, men sier at det ikke er aktuelt å kreve noen ny verditakst.

- Nei, det trenger man ikke. Jeg vil ikke gå inn i detalj på hva vi konkret vil kreve av dokumentasjon. Dersom det som skattyter legger frem for oss er troverdig, så er det det vi legger til grunn, sier Øyvind Strømme.

- Hvordan kan det forsvares at skattesystemet legges om på en slik måte at 1 av 3 eiere av eneboliger risikerer å betale en formuesskatt på grunnlag av ligningsverdier som er høyere enn maksgrensen?

- Vi tror ikke at det blir så mye som 1 av 3 i utgangspunktet, men utover det ønsker jeg ikke å gå inn på det spørsmålet, sier Strømme.