Slik måler du opp boligen din

Det er mye forvirring rundt de nye reglene om oppmåling av bolig.

Bor du i en firkantet leilighet, eller i et hus du nettopp har kjøpt, er det enkelt å fylle ut skjemaet Skatteetaten nå har sendt ut.

Da er det bare å fylle inn tallene fra salgsoppgaven.

Eier du derimot en eldre bolig, må du begynne å måle opp selv.

Nettmøte med Skatteetaten - les svarene.

Finnes det tegninger?

- De aller fleste boliger i Norge ligger det tegninger på hos Plan- og bygningsetaten. Har du en bolig som er eldre enn 30 – 40 år, kan tegningene være unøyaktige eller uten mål, forteller Christian Dreyer, leder i Norges eiendomsmeglerforbund (NEF), til NRK.no.

Han tror det vil lønne seg å bruke noen kroner på å få en takstmann til å måle opp boligen med laser.

Peter Batta, leder av Huseiernes Landsforbund, råder eldre til å få hjelp av barn eller barnebarn til oppmålingen, dersom de ikke klarer det selv.

- Eiendomsmeglere reklamerer ofte for gratis verdivurderinger, men en takstmann skal ha betalt fra første stund. Det beste er å bruke fagfolk, for de kan arealbegrepene best, sier han.

Vanskelig med skråtak

Batta mener at det ikke er så vanskelig å måle opp boligen selv, men det er kun dersom den består av rette vegger.

- Har du rette vegger er det bare å bruke et målebånd og gange lengden med bredden, og trekke fra skap og boder. Har du skråtak derimot, blir det vanskeligere, forklarer han.

- Har du skråtak må det være minst 1,9 meter høyt og 60 cm bredt for at det skal telle, sier Anders Leisner, advokat i Huseiernes Landsforbund.

Står du oppreist på loftet midt under skråtaket, skal du kunne strekke armene ut minst 30 cm til hver side og ha en høyde på 1,9 meter fra gulv til tak.

- Indrefiléten i midten på loftet blir målbar. Der taket er lavere er det ikke målbart, forklarer han.

Forskjeller i kvadratmeterpris

Arne M. Støbakk, administrerende direktør i Norges takseringsforbund, mener oppmålingen kan være komplisert.

- En utfordring er kanskje når et rom skal trekkes fra og når det ikke skal trekkes fra. Det blir vanskelig å få det store publikum til å beskrive og måle riktig, tror han.

Likevel mener han at utfordringen for mange boligeiere ikke går på selve oppmålingen, men heller det å vite hvor de er i forhold til brøksgjennomsnittet på kvadratmeterpris.

- Ligger de godt under har de noe å hente på å få noen til å verifisere at de faktisk gjør det. Det er i noen tilfeller enorme forskjeller på laveste og høyeste pris, opplyser Støbakk.

Taperne i denne omgang er se som har store eneboliger med dårlig strøksbeliggenhet.

- De har i realiteten en lavere kvadratmeterpris enn resten av strøket fordi de vil bli beskattet i forhold til strøket, men har en bolig som er mindre verdt, sier Stølbakk.

Korrekte mål

Skatteetaten forventer at folk skal oppgi et arealmål som så korrekt som mulig.

- Om du ikke har P-ROM, så godtar vi boarealet. Man kan selv regne seg frem til en omtrentlig nytt areal i P-ROM. Vi har tilrettelagt informasjonen dit hen at folk skal gjøre det selv, påpeker sier Eva Karin Dahle Rabben, kommunikasjonsrådgiver i Skatteetaten.

Lise Halvorsen, informasjonsdirektør i Skatteetaten, presiserer at du kan levere skjema i posten, sende sms eller levere elektronisk på nettet.

- På nettet må du logge deg inn som MIN ID-bruker, og da kommer det opp et skjema. På mitt skjema var det åpne felt for å fylle inn tre tall, sier hun.

Hvis du ikke er MIN ID-bruker kan du bestille et Smartkort og logge deg inn via Altinn. Om du synes det er vanskelig å logge deg inn, kan du få hjelp til innloggingen her.

Ved hjelp av Skatteetatens boligkalkulator kan du selv regne ut om du får endret ligningsverdi på din bolig.

Hus som hytte?

I kommuner som ikke har boplikt er det mange som bruker en bolig som hytte.

Disse hytteeierne har nå fått hytta oppført som en sekundærbolig, med opptil 40 prosents ligningsverdi.

- Det er ikke forbudt å bruke en bolig som en hytte, men den er registrert som bolig hos kommunen. Skattemessig har det alltid vært bruken som har vært avgjørende. Nå som Skatteetaten har plassert dem som sekundærbolig, må eieren bevise at den blir brukt som en hytte, forklarer Leisnes fra Huseiernes landsforbund.

- At en hytte er oppført som bolig er det kommunen som gir oss beskjed om. Det er ingen andre enn eierne selv som kan bevise at boligen brukes som hytte, mener Halvorsen fra Skatteetaten.

Leisnes råder deg til ikke å omregistrere boligen til hytte, dersom kommunen foreslår det.

- Det kan få store konsekvenser i fremtiden. Det er forskjell på hva man får lov til av utbygginger på en hytte og på et hus, sier han.

Nettmøte med Skatteetaten - les spørsmålene og svarene her.