Yousef Assidiq (23) konverterte til islam og skiftet navn fra Per Bartho Hansen i 2009. Da det tidligere denne uken ble kjent at en nordmann skal ha fått terrortrening av Al Qaida i Jemen, ble mobilen hans fylt opp av henvendelser fra journalister.
– Jeg så nyhetene og tenkte at, ok, nå blir det vanskelig å være meg, sier Assidiq til Ukeslutt på NRK.
På sin blogg sammenligner han situasjonen med det han opplevde etter 22. juli 2011.
– 22. juli ble jeg spurt: «Har du hørt noe?» – «Vet du hvem som står bak?» – «Kan du si noe om dette var handlingene til Al Qaida?».
– Idag ble jeg igjen spurt: «Har du hørt noe?» – «Vet du hvem han er? Hvilket miljø tilhører han?» – «Kjenner du vedkommende?», skriver Assidiq i innlegget «Jeg konverterte til Islam, ikke til terrorisme».
Står utenfor det etablerte
Den unge mannen fra Nøtterøy kaller seg selv samfunnsdebattant, og skriver at han også tidligere har gått hardt ut mot islamske fundamentalister. Assidiq synes det er synd at «politisk motivert hat og forakt skal blandes med religion».
– De ekstreme står utenfor det etablerte miljøet. Det muslimske miljøet er ikke så veldig stort, fortsatt kjenner ingen av oss i det etablerte miljøet denne personen i Jemen, sier Assidiq, som mener det er vanskelig å komme de radikale muslimene i møte.
– Det er et miljø det er veldig vanskelig å komme i kontakt med, hvis man ikke er en av dem, sier Assidiq. Han har flere ganger forsøkt - uten å lyktes.
– Jeg har sagt at jeg ønsker å møte dem og snakke med dem, men de holder seg for selv, rett og slett, sier Assidiq, og legger til:
– Det er også slik man oppfatter Breivik: Han var radikal på nettet, men holdt seg mest hjemme.
– Har lite med islam å gjøre
Maryan Skogen, også kjent som Valgerd Lykkelig, konverterte til islam i 2006. Den gang dekket hun seg til med hijab og hansker, men sier selv «hun fant sin vei etter hvert». Nå er hun en tilhenger av det hun kaller progressiv islam.
Hun mener deler av det islamske miljøet i Norge kan være med på å påvirke unge, søkende konvertitter.
– Islam Net er blant dem som støtter en veldig fundamentalistisk tolkning av islam.
– Er de farlige på noe vis?
– Ikke direkte. De arrangerer ikke terrorleire, eller befaler folk til å gjøre noe som helst galt. Men det er et usunt miljø, som ikke oppfordrer til debatt og kritisk tenkning. Sånn sett kan man si at det indirekte kan by på en risiko – hvis man går i opplæring i en sånn organisasjon, og ikke tar til deg annen lærdom.
Skogen synes det er trist at «konvertitt» nå kan bli et skumlere stempel i den noske offentligheten.
– Men vi er mange helt normale mennesker, vi er ikke farlige. Det er ikke slik at enhver muslim eller konvertitt må svare for det andre har gjort feil, for jeg har virkelig ingen ting til felles med denne mannen som har dratt til Jemen, sier Skogen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Fahad Qureshi avviser på det sterkeste at Islam Net bidrar til radikalisering.
Foto: Jonas Hågensen / NRK– Ikke sant
Fahad Qureshi, leder for Islam Net, er ikke enig med Skogen i at miljøet rundt nettstedet bidrar til radikalisering.
Han trekker frem en debatt Islam Net har arrangert med Hege Storhaug fra Human Rights Service og islamkritiker Lars Gule som et eksempel på at miljøet er åpne for kritisk tenking.
Qureshi sier til NRK at Skogen er med på å hause opp kontroversene rundt Islam Net.
– Hun er blant den ene prosenten av avvikere som prøver å forandre islam, sier Qureshi.
Han mener de fleste muslimer tenker som han, men at vestlige muslimer, som Skogen, får mer taletid i den norske offentligheten.
– De har en stemme man liker, og den samsvarer med de verdiene man selv har. Dette fører til at majoritetsmuslimene, de resterende 99 prosentene, stigmatiseres, sier Qureshi.
Ikke ulovlig å være radikal
Frykt for at unge muslimer og potensielle konvertitter skal bli radikalisert har ført til konkrete tiltak i hovedstaden.
– Det er ikke ulovlig å være radikal eller ekstremist i Norge. Våre bekymringer inntrer på et tidspunkt hvor det begynner med trusler, trakassering, hvor man forfekter bruk av vold, og så videre.
Det sier Ove Kristoffersen ved SALTO-sekretariatet. Etter at det kom en handlingsplan fra regjeringen i desember 2010, har han ledet arbeidet med å forebygge radikalisering blant unge.
– Fra kommunal side vil det være slik at den ansatte som ser en person - eller et miljø man er bekymret for vil ta kontakt med forebyggende polit, forklarer Kristoffersen.
– Dersom de deler beymringen, vil de innkalle vedkommede til bekymringssamtaler, gjerne sammen med foresatte, sier Kristoffersen.
Ble oppsøkt av PST
Yusuf Assidiq har selv opplevd å bli oppsøkt av norske myndigheter på grunn av sin overbevisning. En dag troppet noen menn opp på jobben hans, og presenterte seg som lærere i arabisk fra Universitetet i Oslo.
– Jeg hadde akkurat vært i Egypt, der jeg hadde vært i fire uker og studert arabisk. Da kom de på jobben min, og inn på kontoret, og presenterte seg som lærere. Så kom de bort til der jeg satt, og spurte om vi kunne ta en prat. Da gikk vi inn på et grupperom, der de presenterte de seg som PST.
Grunnen til besøket var ifølge Assidiq at PST var nysgjerrige på venner han hadde på Facebook.
– Følte du deg mistenkeliggjort?
– Ja, eller de var ganske klare på at de lurte på det med vennene mine, men man begynner å lure på om de er litt skeptiske til meg også. Men jeg har aldri hatt slike holdninger, sier Assidiq.
Han legger til at han har forståelse for jobben PST gjør.
– Jeg føler at PST møtte meg for å prøve å styrke kontaktnettverket sitt. Selv om det var litt ekkelt at de møtte opp hos meg uten å si fra på forhånd, skjønner jeg at det er en viktig ting for dem å gjøre, sier den unge konvertitten.
