Henlegger saken mot Kristiansen

Janne Kristiansen gikk av som sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) etter at hun den 18. januar 2012 i åpen høring i Stortingets 22. juli komité røpte at norsk etterretningstjeneste opererer i Pakistan.

Dagen etter besluttet spesialenheten for politisaker i samråd med riksadvokaten den 19. januar 2012 å iverksette etterforsking mot den avgåtte PST-sjefen.

Kristiansen har ikke erkjent straffskyld.

SE: Her røper Kristiansen norske agenter

Får ikke unntak fra taushetsplikten

Jan Egil Presthus i Spesialenheten for politisaker sier til NRK at de i etterforskningen ikke har fått belyst de aktuelle tjenesters vurdering av informasjonen Kristiansen kom med og hvilken karakter den kan være taushetsbelagt.

– Dette er en sammensatt og helhetlig vurdering der det at man ikke får unntak fra taushetsplikten inngår som et moment i tillegg til hennes forklaring, sier han.

– Hva har hun forklart?

– Jeg kan ikke gå inn på innholdet i hennes forklaring, men hun har gjort rede for informasjonen som ble gitt på høringen og karakteren av den, sier Presthus.

– Er det ikke oppsiktsvekkende at forsvarsdepartementet blokkerer deres evne og kapasitet til å etterforske et mulig straffbart forhold?

– For så vidt, men vi er inne på et område med forhold til fremmede stater der informasjonen er av en særlig sensitiv karakter, forklarer Presthus.

LES: Kristiansen får likevel ikke NATO-kurs

LES: Terrorekspert: PST har blitt satt på en stor prøve de to siste årene

Vil beskytte E-tjenesten

Forsvarsdepartementet sier til NRK at de nøye har vurdert standpunktet sitt i denne saken, og at de ikke har funnet noen grunn til å endre det.

– Vi har ansvar for å beskytte E-tjenestens virksomhet. Hvis ikke vil dette gå utover sikkerheten. I et demokrati er det er det viktig med mest mulig åpenhet. Men et demokrati skal også beskytte sine innbyggere, derfor må noe type opplysninger være fortrolig. sier departementsråd Erik Lund-Isaksen i Forsvarsdepartementet.

– Det vil si at vi ikke er innstilt på å frita representanter for E-tjenesten fra taushetsplikten, legger han til.

Han forklarer at innsyn i etterretningssamarbeid regnes som svært sensitivt.

– Opplysninger om denne typen aktivitet er derfor gradert minst hemmelig. Det gjelder både hvem vi eventuelt samarbeider med og hvem vi eventuelt ikke samarbeider med, sier Lund-Isaksen.

– Hvis vi fritar for taushetsplikten og bekrefter eller avkrefter en samarbeidsrelasjon inn til etterforskningen vil denne saksopplysningen bli tilgjengelig i en politisak hvor vi ikke har kontroll på graderingsnivået og i en eventuell straffesak vil opplysningen kunne stå sentralt og bli kjent i en videre krets - også offentligheten. Det er en risiko Forsvarsdepartementet ikke er innstilt på å ta, sier han.

– Henleggelse er som forventet

Spesialenheten for politisaker sier i pressemeldingen at de ut fra en samlet vurdering har besluttet å stanse etterforskingen mot Janne Kristiansen.

– Det er ved avgjørelsen lagt vekt på Janne Kristiansens forklaring og at det uten vitneforklaringer fra personell innenfor Forsvardepartementets ansvarsområde er vanskelig å få belyst de faktiske forhold på et vis som vil være nødvendig for den strafferettslige bedømmelsen av saken. Saken er henlagt etter bevisets stilling, skriver spesialenheten i pressemeldingen.

– Det er helt som forventet at saken blir henlagt, men vi er litt i stuss over begrunnelsen for henleggelsen, sier Kristiansens forsvarer Ellen Holager Andenæs til NRK.

– Kristiansen er selvfølgelig ikke overrasket over at den ble henlagt, legger hun til.

Vil likevel klage på beslutningen

Janne Kristiansens forsvarer opplyser at de vurderer å påklage beslutningen til tross for at den tidligere PST-sjefen nå ikke straffeforfølges mer.

– Vi mener at denne saken skulle vært henlagt som «intet straffbart forhold funnet bevist», og ikke etter bevisets stilling, sier Andenæs.

En eventuell klage på henleggelsen må sendes innen tre uker. Kristiansen vil innen den tid vurdere og eventuelt formulere en klage.

NETT-TV: Her røper Kristiansen at Norge har agenter i Pakistan

Vanlig med bøter

Dersom den avgåtte PST-sjefen hadde blitt dømt for brudd på taushetsplikten kunne hun blitt straffet med bøter eller fengsel i inntil seks måneder.

Brudd på taushetsplikten er beskrevet i straffelovens paragraf 121:

«Den som forsettlig eller grovt uaktsomt krenker taushetsplikt som i henhold til lovbestemmelse eller gyldig instruks følger av hans tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder».

– Den alminnelige straffen ved brudd på taushetsplikt er som regel bøter, men i noen tilfeller mer alvorlige reaksjonsformer. Det kan da i ytterste konsekvens være fengsel, men etterforskningen må klarlegge hvor alvorlig det er i denne saken, har Jan Egil Presthus tidligere forklart til NRK.