Terrorekspert: PST har blitt satt på en stor prøve de to siste årene

Terrorekspert mener at PST har vært utsatt for spesielt mye press de to siste årene hvor Janne Kristiansen har sittet som leder.

Video Her røper Janne Kristiansen seg

Kritikken har haglet mot PST og Janne Kristiansen for måten tjenesten har håndtert flere saker på. Sent i går kveld trakk Kristiansen seg etter et mulig taushetsbrudd.

Foto: Nyhetsspiller
Atle Mesøy

Terrorekspert, Atle Mesøy.

Foto: Privat

– Det har vært spesielt mye press på PST de to siste årene. Det har satt tjenesten på en stor prøve på alle mulige måter, sier terrorekspert, Atle Mesøy til NRK.no.

Han sier presset har økt, særlig etter Mohammed-karikaturene.

– Det kan tyde på at Skandinavia er mer utsatt enn tidligere. Det har vært flere spesielle eksempler i Norge de siste årene.

– I tillegg får vi terrorangrepet 22. juli som setter alt på prøve, sier Mesøy.

LES OGSÅ: Janne Kristiansen går av som PST-sjef

Kreves mer enn tidligere

– Det kreves veldig mye av PST og mer i dag enn tidligere. De har fått noe mer ressurser, men det kan være for lite, sier Mesøy og understreker at han ikke vet hvordan ressursene til PST er fordelt.

Mesøy mener terskelen for å drive terrorhandlinger er senket.

– Definisjonen på hva som regnes som terror er blitt mer omfattende og er mer tatt inn i lovverket. Det er også blitt mye strengere i forhold til finansiering. Det fører til økt press og behov. I tillegg til forebygging av terrorisme har PST andre viktige oppgaver.

Mesøy sier at utviklingen på nett også skaper utfordringer.

– Nettet blitt et vesentlig større del av samfunnet og det fører til at det krever mer av PST for å følge med. Høyreradikale grupper har gått fra å være små grupper til å bli deler av internasjonale nettverk.

Her er noen av utfordringene PST har blitt stilt overfor de siste årene:

22. juli

eksplosjon oslo

Oslo-bomben.

Den 22. juli 2011 er beskrevet som den mørkeste dagen i norsk historie. Terrorsiktede Anders Behring Breivik har tilstått drapet på 77 mennesker.

I etterkant kom spørsmålet om ikke Breivik burde vært på PSTs radar.

Etter en internasjonal aksjon for å avsløre mulige terrorbombere ble Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i mars varslet om Anders Behring Breivik. Men PST hadde ikke mulighet til å avsløre Breiviks planer.

Breivik sto på liste

I begynnelsen av august bekreftet PST-sjef Janne Kristiansen overfor NRK at Breivik figurerte på en liste over nordmenn som hadde handlet varer hos det polske firmaet.

Hun opplyste at PST fikk navnelisten i forbindelse med en valutasjekk fra et internasjonalt tollprosjekt. Men ettersom Breivik ikke var registrert hos PST fra før, gjorde ikke PST ytterligere undersøkelser om ham.

Selvmordsangrep i Stockholm

Politiet dekker til den døde mannen i Stockholm (sladdet)

Selvmordsangrep i Stockholm.

Foto: Malin Andren, aveny.se/malin

Den 11. desember 2010 ble Stockholm rammet av et selvmordsangrep. Dette var den første selvmordsaksjonen i Norden, og spørsmålet om det noe lignende kunne skjedd i nabolandet Norge ble høyaktuelt.

– Det er ikke så store forskjeller på terrorsituasjonen i Sverige og Norge, så jeg må svare ja på at det kunne ha skjedd her, sa avdelingsdirektør i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) Jon Fitje til NRK.

16. desember 2010 gikk Interpol ut å advarte mot Al Qaida-angrep mot Europa og USA.

Overvåkingssaken

Den amerikanske ambassaden i Oslo

Den amerikanske ambassaden i Oslo.

Foto: Junge, Heiko / Scanpix

3. november 2010 avslørte TV 2 at norske, tidligere polititopper overvåket nordmenn på oppdrag fra USA.

Kritikken mot PST lot ikke vente på seg. Leder for Lundkommisjonen, Ketil Lund sa han var overbevist om at folk i PST visste at tidligere norske politifolk drev overvåking på oppdrag fra USAs ambassade.

– Tradisjonelt har det vært en omfattende tiekultur i PST, sa han.

Etter avsløringen om utstrakt kontakt mellom USAs ambassade og norsk politi i den såkalte ambassadesaken, sa tidligere justisminister, Knut Storberget, at han ville vurdere å kreve ny praksis fra politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) når det gjaldt informasjon om oppover.

Kritiserte PST

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste kritiserte senere PST for ikke å ha informert Justisdepartementet og utvalget om sikkerhetsarbeidet ved USAs ambassade.

Etterforskingen av saken mot dem som overvåket nordmenn i Norge på vegne av USA ble henlagt 28.07 i år. Det bestemte statsadvokaten i Oslo.

Somalier tiltalt for terrorfinansiering

I september 2010 ble en 40 år gammel norsk-somalisk firebarnsfar tiltalt for å ha samlet inn og overført rundt 200.000 kroner til den somaliske terrorgruppen Al Shabaab.

Mannen ble frifunnet for terrorfinansiering, men idømt en bot for brudd på FNs våpenembargo av Somalia.

Tiltalt for terrorplanlegging

F.v.: David Jakobsen, Shawan Sadek Saeed Bujak og Mikael Davud

F.v.: David Jakobsen, Shawan Sadek Saeed Bujak og Mikael Davud.

Foto: Karl Gundersen (rettstegning)

Den 8. juli 2010 pågrep PST tre personer, mistenkt for å ha planlagt terrorhandlinger. De tre Mikael Davud, David Jakobsen og Shawan Sadek Saeed Bujak er tiltalt for terrorplanlegging og domsavsigelsen er 30. januar.

Tidligere i 2010 skrev PST en rapport, der de påpekte at trusselnivået i Norge kan endre seg i løpet av 2010.

Avtroppende PST-sjef Janne Kristiansen mente utviklingen var bekymringsfull.

– Vi ser trender og en utvikling som kan sammenlignes med andre europeiske land, sa Kristiansen den gang.

Bhatti-saken

Arfan Bhatti

Arfan Bhatti.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

Arfan Bhatti ble arrestert i 2006. For første gang ble en nordmann tiltalt for å ha planlagt en terrorhandling.

Interessen for saken var enorm. Bhatti satt i varetekt i tre år, før Høyesterett opphevet dommen på drapsforsøk.

Terrortiltalen fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) smuldret opp, og det ble stil spørsmålstegn ved PSTs etterforskingsmetoder og håndtering av Bhatti-saken.

Krekar truet Erna Solberg

mulla Krekar har vært i PSTs søkelys siden 2002 og han har vært en het potet siden. I juni i 2010 truet han Høyre-leder Erna Solberg under en pressekonferanse.

Han sa også at det var riktig å drepe norske soldater i utlandet.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger