Flere kvinner jobber deltid - til tross for at målet er det motsatte

NRK har flere ganger det siste året satt søkelyset på omfanget av deltid, særlig i offentlig sektor.

Regjeringen har på sin side tatt grep: For ett år siden krevde helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen deltidskutt ved sykehusene.

Men det er i dag 16.000 flere kvinner i deltidsarbeid i dag, enn for ett år siden. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som ble offentliggjort denne uken.

Flere kvinner kom seg ut i jobb i 2011, men i praksis er hele denne økningen innen deltidsstillinger. Antallet kvinner i heltidsstillinger står på stedet hvil, mens det har blitt langt flere menn i full stilling.

Skylder på arbeidsgiverne

– Summen av dette er at samfunnet ikke klarer å løse oppgaver godt nok, fordi det mangler arbeidskraft, sier Anders Folkestad, leder i arbeidstakerorganisasjonen Unio, til NRK.

Han mener det handler om holdninger.

– Når det er så mange som ikke får heltid, tyder det på at arbeidsgivernes holdning er at det er greit slik det er, og at de ikke legger seg nok i selen for å tilby heltid.

Saken fortsetter under bildet

UØNSKET: Mange kvinner jobber uønsket deltid, eksempelvis i helse- og omsorgssektoren.

Foto: Eirill Wiik/Scanpix

Høyre ber fagforeningene ta ansvar

Torbjørn Røe Isaksen, Høyre.

Foto: Bjørn Sigurdsøn/SCANPIX

Men ifølge arbeidspolitisk talsmann i Høyre, Torbjørn Røe Isaksen, må også fagforeningene ta sin del av skylda for at deltidsarbeid er så utbredt.

– Det blir ikke flere heltidsstillinger av festtaler, sier han til Politisk Kvarter på NRK P2.

Han oppfordrer fagforeningene til å bli mer fleksible - det vil si godta lokale turnusforhandlinger og mer helgejobbing i enkelttilfeller.

Men Folkestad mener loven allerede åpner for en rekke unntak som sikrer et fleksibelt arbeidsliv.

– Vi må endre kulturen, sier han.

Vil ha sterkere virkemidler

Selv om det blir flere kvinner i deltidsarbeid, tyder SSBs statistikk også på en liten bedring. Nemlig at det er noen få tusen færre kvinner som ufrivillig er i deltidsstilling enn på samme tid i fjor. Kanskje er det kvinners frie valg vi ser i statistikken.

– Det er mange som ønsker deltid, og det er antagelig mange faktorer som fører til denne situasjonen. Men det må ikke hindre at en virkelig legger til rette for at de nesten 50.000 som ønsker heltid får det, sier Folkestad.

Han mener det må sterkere virkemidler til for å få gjort noe med mønsteret.

– Heltid må gjøres mer attraktivt. Det krever i mange tilfeller at lønnen må opp. I tillegg må det rett og slett ansettes flere for at arbeidet skal kunne gjøres på en god måte, sier Unio-lederen.

Sigrun Vågeng i KS sier normalen i kommunal sektor er å jobbe 80 prosent.

Foto: Morten Holm/Scanpix

– Flere må få lyst til å jobbe mer

– Av de som jobber deltid, så er det dessverre sånn at de fleste av dem også ønsker å jobbe deltid, sier Sigrun Vågeng, direktør i KS.

Hun mener normalen i kommunesektoren har blitt at man jobber 80 prosent framfor 100 prosent, og at dette igjen fører til mer deltid på andre personer som arbeidsgiveren ansetter for å dekke det resterende behovet.

Hun tror løsningen på ufrivillig deltid er å få flere til å jobbe mer, og å få flere unge personer som ønsker å jobbe fulltid inn i sektoren.

– Vi som samfunn har en veldig ubenyttet arbeidskraftressurs her, og i vår sektor som krever arbeidskraft 24 timer i døgnet hele uka, så sier det seg selv at vi vil trenge veldig mange mennesker fremover, sier Vågeng.