Sykehus sparer penger på å kjøpe omstridt medisin

Legemiddelet det er snakk om kalles Arterenol (25 ml), og brukes intravenøst til hardt skadde pasienter for å øke blodtrykket, ofte i forbindelse med blodforgiftning og narkose.

Oslo universitetssykehus har nå erstattet adrenalinmedisinen som de hittil har brukt (Noradrenalin) med Arterenol for pasienter på intensiv- og postoperativavdeling.

De to tilsynelatende like legemidlene, skiller seg fra hverandre på to vesentlige punkter: Pris og tilsetningsstoffer.

Arterenol (25 ml-pakninger) koster nemlig en brøkdel av det gamle legemiddelet, men på kjøpet får du også et konserveringsmiddel (klorbutanol), som kan gi alvorlige bivirkninger.

Medisinen finnes også i mindre ampuller (1ml) uten klorbutanol, men disse er dyrere.

– Unødvendig risiko for pasientene

I forkant av innkjøpet ba Oslo universitetssykehus den produsentuavhengige rådgivningstjenesten Relis om å vurdere legemiddelet for dem.

Den offentlige legemiddelrådgiverens konklusjon var klar: Tilsetningsstoffet det inneholdt kan være direkte farlig for pasientene.

I sin vurdering skriver de at stoffet kan ha potensielt «alvorlige effekter (...) og at det utgjør en unødvendig risiko for mange pasienter».

– Det har kommet rapporter på at preparatet har forlenget blødninger, gitt kraftig fall i blodtrykk og at det har ført til alvorlige allergiske reaksjoner, forteller farmasøyt og spesialrådgiver i Relis, Kirsten Myhr til NRK.

Ifølge en av rapportene kan de allergiske reaksjonene i verste fall være dødelige.

Myhr, som har arbeidet i 30–40 år med legemiddelsikkerhet, er spesielt bekymret for hvilke konsekvenser tilsetningsstoffet kan ha for barn.

– Jeg frykter det kan gå ut over hjernen, altså gi nevrologiske skader, spesielt på små barn, sier Myhr.

Sparer penger

Oslo universitetssykehus (OUS) tok på tross av den klare advarselen i bruk det nye legemiddelet i fjor høst etter en høringsrunde blant de medisinsk ansvarlige på sykehuset.

Ved å bytte ut Noradrenalin med Arterenol, går regninga ned fra 1,7 millioner til 300.000 kroner.

Arterenol brukes på rundt halvparten av OUS´ intensivpasienter til enhver tid. Det tilsvarer at rundt 15 til 20 pasienter får adrenalinmedisinen kontinuerlig, ifølge Johan C. Ræder som er medlem av legemiddelkomiteen ved Oslo universitetssykehus.

Han sier ingen at de faglig ansvarlige på sykehuset hadde motforestillinger mot det nye legemiddelet.

– Heller ikke barnelegene hadde innvendinger, sier Ræder.

Generelt regner sykehuset med å spare rundt seks til sju millioner kroner på å bytte ut tradisjonelle medisiner med andre legemidler på markedet.

– Ingen ekstra fare

Ifølge Ræder er det nye medikamentet, Arterernol, like bra som det de brukte før.

– Vår vurdering er at det ikke utgjør noen risiko for våre pasienter, sier seksjonsoverlegen.

Han mener Relis´ konklusjon er «for sterk» og påpeker at det kun er rapportert inn få eksempler på pasienter som har fått alvorlige bivirkninger av det nevnte tilsetningsstoffet.

Samtidig innrømmer Ræder at det er økonomien som er årsaken for at de har byttet til den tyske adrenalinmedisinen, og at de ellers ville ha beholdt den de hadde før.

– Her er det snakk om å velge det vi sparer penger på, samtidig som det ikke utgjør noen ekstra fare. Pengene vi sparer kan brukes til noe mer fornuftig, svarer Ræder.

– Sykehusets ansvar

– Dette legemiddelet er noe sykehuset bruker på eget ansvar, sier medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen.

Han forteller at Arterenol ikke er et godkjent legemiddel i Norge, i likhet med mange andre medisiner som brukes på norske sykehus. De fleste av disse er ukontroversielle legemidler, som det ikke er knyttet noen problemer til.

– Norske sykehus trenger en del legemidler som ikke er godkjent i Norge, og da er det opptil hvert enkelt sykehus å gjøre de helsemessige vurderingene og sørge for at det er forsvarlig, sier Madsen.

Han sier at Legemiddelverket ikke har noe ansvar for å vurdere disse medisinene, og at sykehusene bare må melde fra om hvilke de bruker. Legemiddelverket har derfor ikke selv vurdert det omtalte legemiddelet.

– Vårt generelle råd er at man skal unngå legemidler med konserveringsmidler på grunn av faren for bivirkninger, sier Madsen, men understreker at andre momenter spiller inn i et sykehus´ vurderinger i valg av medisin, blant annet behovet for legemidlene og at de får dem levert.

– Vi redder liv

Sanofi-aventis som har produsert adrenalinmedisinen er helt uenig i kritikken.

– Vår medisin redder liv for pasienter som kommer inn på sykehus i en akutt tilstand, sier Aksel Tunold, daglig leder i Sanofi-aventis Norge.

Han sier det er nødvendig å bruke konserveringsmiddelet for å holde medisinen steril, men at konsentrasjonen av klorbutanol ligger «godt innenfor grensene som norske og europeiske helsemyndigheter har satt».

– I løpet av 12 år, så har vi samlet inn data fra mer enn 50 millioner brukerdøgn, og på verdensbasis har vi kun mottatt mindre enn 50 bivirkningsrapporter, noe som er særdeles lite, sier Tunold.

Står fast ved advarselen

Farmasøyten i Relis innrømmer at det er få kjente eksempler på alvorlig forgiftning som følge av bruk av klorbutanol.

– Men det er en stor underrapportering av bivirkninger. Ofte assosierer man ikke bivirkningen med tilsetningsstoffet i legemiddelet, sier Kirsten Myhr.

Hun mener sykehuset heller ikke sparer så mye i kroner og øre på det totale helsebudsjettet til at det er verdt den «unødvendige risikoen» for pasientene.

– Jeg står fullt og fast på advarselen. Det er veldig lett å angripe legemiddelkostnadene når man skal spare i et sykehusbudsjett, selv om det er mye annet som utgjør en mye større kostnad, sier Myhr.