Domsstolsjef åpner for å gi shariaråd plass i Norge

Søndag skrev NRK.no at det i Storbritannia er shariadomstoler som dømmer britiske muslimer.

De fungerer side om side med vanlige domstoler - og med velsignelse fra myndighetene.

– Ut fra det vi har sett så går det på megling mellom folk og fremstår ikke som noen trussel eller noe spesielt skummelt, sier Tor Langbach, direktør ved Domstolsadminstrasjonen i Norge, til NRK på spørsmål om dette også kan være aktuelt i Norge.

Langbach er den administrative sjefen for norske domstoler, og peker på at ordet sharia har en egen negativ klang i den norske debatten.

– Man forbinder shariarett med avhugging av hender på tyver og sånt, men det er jo ikke den formen som det er snakk om, sier Tor Langbach til NRK.

Konfliktråd

Enkelte moskeer har allerede opprettet det de kaller konfliktråd. Religiøse ledere engasjerer seg i ekteskapskonflikter, familievold og problemer mellom barn og skole.

– I kulturen vår har vi veldig stor respekt for imamen. Når for eksempel imamen sier hva som er riktig i forhold til islam, så pleier folk å godta det, sier Zaeem Shaukat, nestleder ved Minhaj konflikråd i Oslo, til NRK.

Han understreker at de ikke bruker sharialov i meklingen. Minhaj er i ferd med å bygge opp liknende konfliktråd i moskeer flere steder i landet fordi en del muslimer ønsker å søke råd hos sine egne.

Avvises kontant

Langbach tar til orde for at myndighetene utreder hvordan shariaråd kan inkorporeres i norske domstoler.

– Det er ville vært hensiktsmessig med et politisk engasjement som ser litt nøkternt på hva dette faktisk er, sier direktør ved Domstolsadminstrasjonen i Norge, Tor Langbach, til NRK.

Forslaget blir imidlertid kontant avvist av justisminister Knut Storberget.

– Friske forslag må også tåle å få friske tilbakeslag. Fra vår side er dette ikke aktuelt, sier en kontant justisminister Knut Storberget til NRK.

Justisministeren viser til at nettopp det religiøse innslaget tildels er basert på andre verdier enn det norske lovverket.

– Jeg synes det er viktig at det er mest mulig religionsnøytralt. Det sier jeg blant annet fordi mye av de reglene vi får fra religionene slår urettferdig ut, blant annet overfor kvinner, sier justisministeren.

Særlig frykter Storberget hvilke resultater kvinnesynet kan føre til.

– Når det gjelder vold i nære relasjoner eller arveoppgjør vil det være en stor ulykke. Derfor synes jeg det er viktig at konfliktrådene i Norge er basert på norsk lov og håndterer alle likt, sier justisminister Knut Storberget til NRK.

Vurderte meglingsorgan i Norge

Norske myndigheter vurderte i 2004 å innføre et muslimsk meglingsorgan kunne hjelpe de kvinnene som opplevde problemer med å få skilsmisse i opprinnelsesland.

Det er det nærmeste Norge har vært i å gi sharia noen form for halvoffisiell status i rettsvesenet.

– I min tid som kommunalminister ble det reist en diskusjon om hvordan vi får en norsk skilsmisse til å bli reelt akseptert i hjemlandet for muslimske kvinner. Denne ideen la jeg imidlertid død, og forslaget ble aldri fremmet, skriver Høyre-leder Erna Solberg i en e-post til NRK.

Solberg får likevel kritikk av Fremskrittspartiets leder Siv Jensen for å ha vurdert tanken.

– Jeg synes det er problematisk at diskusjonen i det hele tatt ble reist, sier Siv Jensen til NRK.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Snikislamisering

Når det gjelder spørsmålet om Norge skal følge det britiske eksemplet og la shariadomstolene få en plass her i landet, så er Frp-lederen klokkeklar.

– Det er langt opp i gatene for det vi kaller for snikislamisering, sa Siv Jensen i en debatt radioprogrammet Dagsnytt 18 på P2 mandag ettermiddag.

Hun fikk støtte av både Mehtab Afsar, generalsekretær i Islamsk Råd Norge, og Venstre-politiker Abid Q. Raja.

– Det må være tindrende klart at for alle som bor i Norge så er det én lov som gjelder. Det er prinsipper som vi ikke går på akkord med, sa Abid Q. Raja i debatten.

Han pekte likevel på at det er viktig at samfunnet har forskjellige mekanismer for å løse konflikter, og at slike roller også fylles av alt fra prester til idrettsledere.

– Jeg mener at vi politikere bør være veldig forsiktige med å undergrave de konfliktsrådmekanismene som finnes der ute, men derfra til å gi dem et offisielt preg er et langt stykke, sa Venstres Abid Q. Raja.

Tror ikke domstolene lar seg stoppe

I Storbritannia tror ikke forskeren Hannah Stewart ved tenketanken Henry Jackson Society, at shariadomstolene lar seg stoppe.

Hun har fulgt utviklingen de siste årene, og tror at sharia har kommet for å bli i Storbritannia. Ingen vet hvor mange shariadomstoler som eksisterer i Storbritannia, men beregninger viser at det er minst 85.

– Jeg tror ikke vi kan stoppe shariadomstoler, men det vi bør gjøre er å ta skritt for å regulere dem for å stoppe de verste overgrepene, sier Hannah Stewart til NRK.

Artikkelen fortsetter under videoen.

– Bør få opplæring i rettigheter

Hun foreslår at moskeene samkjører religiøse ekteskapsinngåelser med sivile, slik at de også blir gyldige under britisk lov.

Samtidig mener hun at brukerne av shariarådene bør får ordentlig opplæring i hvilke rettigheter de har i det landet de bor i.

Hun etterlyser initiativ fra myndighetene, og tror at noe av problemet er at de slites mellom kryssende hensyn.

– Jeg tror de sliter med å vite hva de skal gjøre fordi i dette landet tror vi både sterkt på likhet for loven og på religionsfrihet, sier Hannah Stewart til NRK