Fjorårets søknader om erstatning for feilbehandling er det høyeste antallet som er registrert de ti siste årene.
Professor Peter F. Hjort har ut fra utenlandske studier beregnet at rundt 2000 pasienter dør uventet og unødvendig i norsk helsevesen hvert år. Det er nesten ti ganger så mange som det døde på norske veier i fjor.
I tillegg anslo Hjort at over 15.000 pasienter får varige skader på grunn av feil i helsevesenet.
- Les også:
7 av 10 fikk avslag
I fjor var det altså rekordmange som mente at de var feilbehandlet og derfor søkte om pasientskadeerstatning. De fleste, i overkant av to tredeler, fikk avslag hos Norsk pasientskadeerstatning.
Blant dem som har fått avslag, er Wenche Fossdal.
– Det har vært beintøft, sier hun til NRK.no.
Hun gikk til lege med stikkende smerter på sin høyre side. Med rekvisisjon fra fastlegen, gikk hun til akuttmottaket på sykehuset for å få hjelp.
VG har kartlagt skjebnene bak feilbehandlinger på norske sykehus, les deres historier her
– Jeg ble avvist flere ganger før de til slutt i desember 2007 tok meg inn og fjernet en abscess, en byll, i buken. Men smertene fortsatte og ble bare verre og verre, sier Fossdal.
– Ba om hjelp lenge
Hun forteller at hun igjen oppsøkte sykehuset - flere ganger - men det ble ikke funnet grunnlag for operasjon, og hun ble sendt hjem med sterke smerter.
– Smertene fortsatte å øke. Jeg var så syk at jeg måtte ha en venninne hjemme for å stelle meg. Fastlegen forsøkte også å få meg lagt inn, forteller hun.
En gynekolog ved sykehuset så at hun hadde en cyste, men mente at den ikke var farlig og sendte henne hjem igjen. Først i februar 2008, etter at hun hadde henvendt seg til sykehuset flere ganger, ble hun operert igjen.
I et journalnotat har sykehuset oppgitt at hun da hadde det de betegner som «en formidabel» infeksjon i bekkenet, en tumor på størrelse med en sitron og flere sammenvoksninger i buken. Dessuten havnet hun på operasjonsbordet først etter at cysten hadde rukket å sprekke.
– Det var alvorlige forhold da hun lå på operasjonsbordet, men da hadde hun allerede bedt om hjelp lenge, sier seniorrådgiver Gunn-Tove Havn ved Pasientombudet i Vestfold.
– Alt er tapt
– Det er alle avvisningene som gjør at jeg sitter her i dag og ikke kan gjøre noe som helst, og ikke har noe liv. Jeg var en veldig aktiv dame, jeg hadde en salgsjobb og elsket å jobbe. Det er jeg ikke i stand til lenger, for smertene er for store. Jeg er ikke en som syter, og jeg forsøker å henge med så godt jeg kan, men alt er tapt gjennom sykdom, sier Fossdal.
Nå har hun sett seg nødt til å selge huset sitt. I morgen kommer fotografen for å ta bildene til annonsen.
– Jeg greier ikke å sitte på det. Jeg har konstante smerter ennå. Alt jeg har bygd opp hele livet, er borte. Jeg skjønner at for meg er dette varig, men jeg håper at andre skal slippe å gå gjennom det samme som meg, sier Fossdal.
- Les også:
Advokat: Lytter til de sakkyndige
Gunn-Tove Havn og Pasientombudet i Vestfold hjelp Fossdal med å søke om pasientskadeerstatning fra NPE.
– Hun hadde en god grunn til å komme hit, og jeg forstår hennes frustrasjon. Hun har vært inn og ut av sykehuset og har opplevd flere leger som avvisende, sier Havn.
Wenche Fossdal fikk avslag på sin søknad om erstatning.
– NPE mente at det kan ta tid å stille diagnosen infeksjon i bekkenet, og de påpekte at det hadde vært ukarakteristiske symptomer. NPE mente at det ikke var indikasjoner på at cysten skulle ha vært fjernet tidligere, noe som står i kontrast til pasientens historie, sier Havn.
Ifølge Fossdal snakket ikke NPE med henne før avslaget. Dette avviser imidlertid NPE, som opplyser at det er loggført to telefonsamtaler mellom henne og saksbehandler før vedtaket ble skrevet, og at informasjon i saksbehandlingen gikk til Fossdals advokat.
– Det er ingen hemmelighet at man lytter til den sakkyndige, legen, sier advokat (H) Steinar Winther Christensen.
Han understreker at enten du er utsatt for en aktiv feilbehandling eller er skadet som følge av en unnlatelse, altså mangel på behandling, skal begge deler i prinsippet medføre et erstatningsansvar.
Winther Christensen karakteriserer rettssikkerheten for pasienter som «sånn passe».
– Jeg mener regelverket praktiseres for strengt. Man må i mye større grad enn hittil benytte uavhengige sakkyndige.
- Les også:
NPE: Bare 1 av 10 klager fører til annet vedtak
NPE mener at det er uproblematisk at rådgivende leger brukes for å vurdere sakene.
– Disse legene er faglig sett like uavhengige som det Winther Christensen kaller uavhengige spesialister. Det er ingen økonomiske bindinger eller føringer fra NPE til de rådgivende legene som vurderer sakene, sier avdelingsdirektør i NPE, Anne-Mette Gulaker.
– Med over 4000 saker som behandles i året, trenger NPE forutsigbarhet i tilgangen på medisinske utredninger, og det ville være umulig å basere seg bare på eksterne sakkyndige. Men vi bruker ofte eksterne sakkyndige i utredningen av pasientskader, når det er behov, sier Gulaker.
Hun påpeker at bare i overkant av ti prosent av de klagene som blir fremmet i Pasientskadenemnda, blir gjort om.
Av dem som i motsetning til Wenche Fossdal har fått ja til erstatning i løpet av de siste fem årene, er «svikt i behandling» den vanligste årsaken, viser tall fra NPE.
* Rimenlighetsregelen: situasjoner der det ikke foreligger svikt, men der skadeomfanget ikke står i forhold til det pasienten ble behandlet for
* Annet: Svikt i pleie, informasjonssvikt, teknisk svikt, alminnelig erstatningsrett