Under presentasjonen av ukemagasinets Ny Tid, som fornuftig nok var plassert godt under jorden og i kjelleren til Litteraturhuset i Oslo, tok Hylland Eriksen til ordet for at Norge nå trenger en ny type amnestipolitikk.
- Les:
– Norge må nå få på plass en amnestiordning. Jeg synes det er en skam at mennesker ikke er like mye verdt i Norge i dag, sier Thomas Hylland Eriksen, som har engasjert seg sterkt i saken til Maria.
Overrasket og glad
For fjerde gang deler Ny Tid ut prisen til «Årets Nordmann». En utmerkelse som årlig går til en person som det siste året har kjempet for globale verdier og som har utvidet definisjonen av hva det vil si å være en god nordmann. Tidligere har Mari Kohinoor Nordberg, Margreth Olin og advokat Randi Hagen Spydevold blitt kåret til «Årets Nordmann».
– Jeg ble veldig overrasket og glad. Jeg håper denne prisen og boken jeg har skrevet at flere får et annet syn på papirløse flyktninger, sier Maria.
25-åringen som opprinnelig er fra Kaukasus og ønsket med sin bok «Ulovlig norsk» å skape et mer nyansert bile av en flyktning og papirløse mennesker.
Video: Maria Amelie har skrevet boken «Ulovlig norsk», som handler om livet som papirløs i Norge. NRK møtte henne i september og spurte hvorfor hun gir ut boken.
– Ved å skrive boka «Ulovlig norsk» har Årets Nordmann satt seg i en usedvanlig utsatt posisjon. Hver høytlesning og debatt representerer en fare for pågripelse", heter det i juryens begrunnelse. Amelie har med boka tvunget «det store norske vi» til å ta stilling til de papirløse flyktningenes hvileløse tilværelse, som ellers lett blir glemt, mener juryen.
– At man kan bli årets nordmann uten å få lov til å være her i landet, er så rart. Men det tyder vel på at jeg er norsk, sier Amelie.
– Det boken viser er at det dominerende menneskesynet i Norge er feil. Nordmenn er ikke smålige og rasistiske. Nordmenn viser derimot nestekjærlighet og er rause, sier Hylland Eriksen, og retter med det et spark mot politikerne og media som han mener har skapt et bilde som ikke stemmer overens med virkeligheten, og får støtte fra Antirasistisk senter.
– Jeg opplever at mange politikere ikke ønsker å snakke med de papirløse og ikke ønsker å være i samme rom som dem, sier Rune Berglund Steen i Antirasistisk senter.
Vil ikke gi amnesti
For syv år siden foreslo UDI tiltak som åpnet for amnesti for papirløse flyktninger som hadde oppholdt seg i Norge i åtte år. Dette forslaget har aldri blitt tatt til følge, og er heller ikke aktuelt, ifølge Justisdepartementet.
Ikke aktuelt å gi amnesti for papirløse flyktinger, sier statssekretær Pål Lønseth.
Foto: www.regjeringen.no– Det er ikke aktuelt å gi et generelt amnesti for mennesker som har oppholdt seg ulovlig i Norge i for eksempel åtte år. Vi kan ikke lage regler som belønner mennesker som oppholder seg ulovlig i Norge over lengre tid, sier Pål Lønseth, statssekretær i Justisdepartementet til NRK.
– Men vi ser nå på en løsning der vi gjør forskjell på voksne og barn. Vi vil oversende Stortinget en vurdering som ser på helheten av hvordan asylsøknadene til barn på flukt blir behandlet og hvordan de blir fulgt opp, sier Lønseth.
For Maria sin del har hun i forbindelse at boken hennes ble utgitt i høst søkt om ny behandling av sin asylsøknad etter at hun og familien i 2004 fikk endelig avslag på søknaden om politisk asyl i Norge.
– Det føles absurd og jeg er glad for prisen, men jeg lengter etter å få papirene mine, sier 25 åringen som har vært på flukt i 13 år.
