De skal ta Nordøst- og Nordvestpassasjen i ett jafs

Børge Ousland ser på den bare ryggen til kompisen Thorleif Thorleifsson.

– Nå gruer jeg meg.

De to legger siste hånd på trimaranen som skal seile dem gjennom både nordøst- og nordvestpassasjen på én og samme sesong.

De skal ha med en russer gjennom på østsiden og en franskmann på vestsiden.

Men det er de to som skal dele herlighetene på båten hele turen fra 23. juni til en eller annen gang i oktober hvis vind og værguder står dem bi.

Skjønt herlighet.

Dronningen

Båten de skal bruke ser ut som en liten balje ved siden av rekken med 40- og 50-fotere i millionklassen i båthavna på Kongelig Norsk Seilforening på Bygdøy. En trimaran som knapt strekker seg til 31 fot.

Det er mindre enn 10 meter.

Ett knøtt lite rom skal være soverom, kjøkken, kartrom og stue for tre voksne mannfolk i månedsvis. Hovedskroget er så smalt at man nesten kan røre begge rekkene samtidig på båtens bredeste punkt.

– Trangt og trangt... vi skal jo seile 24 timer i døgnet, to på vakt og en som sover, så jeg tror ikke det med plassen kommer til å bli noen problem, sier Børge.

For de har dårlig tid. Båten må være klar til avreise fra Murmansk i Russland den 25 juli. Deretter følger én måned langs kysten av sibir gjennom nordøstpassasjen. Nordvestpassasjen langs Kanada vest for Grønland på tilbakeveien må de ta uten pause av frykt for at isen skal lukke forbindelsen for vinteren.

Deretter venter Nordsjøen i oktober før de er hjemme i Oslo igjen.

Og båten er faktisk valgt med omhu. De falt ned på en trimaran fordi den kan trekkes opp på isen hvis det kniper, fordi den ikke stikker dypt og fordi den seiler fort i liten vind.

– Den stikker bare 40 centimeter ned i sjøen, og det er bra, for det kan bli grunt farvann der oppe, sier Thorleif.

6-års turen

Thorleif og Børge er ikke de første som seiler gjennom passasjene. Allerede i juli 1879 hadde finsksvenske Adolf Erik Nordenskiöld seilt skipet «Vega» gjennom nordøstpassasjen. Roald Amundsen gjennomførte sin seiling gjennom begge passasjene mellom 1918 og 1920.

Men ingen har seilt gjennom begge passasjene på én og samme sesong.

– Det har vært en drøm. Jeg så at begge passasjene var åpne allerede i 2007, og siden det har jeg jo tenkt at det kan være mulig, sier Børge før han fortsetter.

– Dette er det mest synlige beviset på klimaendringene. Denne turen ville tatt seks år for 100 år siden.

– Betyr det at det også er en vitenskapelig bakgrunn for reisen?

– Nei, vi gir oss ikke ut for å være vitenskapsmenn, men vi reiser som øyenvitner, og vi kommer også til å dokumentere det vi bevitner med både foto og levende bilder, sier Ousland.

Fokus på sikkerhet

Hverken Børge eller Thorleif vil ikke gå med på at ekspedisjonen ligger spesielt høyt på risikoskalaen.

– Enhver ekspedisjon innebefatter jo en viss risiko, men vår oppgave er å minimere farene, sier Børge før Thorleif tar over.

– Men dette er ikke noe mer farlig enn å kjøre motorsykkel gjennom Tyskland. Båten er solid, den er valgt med omhu på grunn av sine egenskaper, og vi har trent med den i hele vinter.

De to holder fast på at de har lagt stor vekt på sikkerhetsutstyret også.

– Vi har en fantastisk 9,8 hesters påhengsmotor, og vi har årer hvis det skulle knipe. Det viktigste vi gjør underveis, er å oppføre oss, sier Børge.

• Les mer om ekspedisjonen på Børge Ouslands hjemmeside.