Jodtabletter skal forhindre at en tar opp radioaktivt jod i forbindelse med ei atomulykke.
Det er vikitg at en tar tabletten raskt, for går det 24 timer etter eksponering har jodtabletten ingen virkning.
- Ved en atomulykke er det viktig at jodtablettene er lett tilgjngelige, derfor kan det være en god løsning å dele ut til hver enkelt husstand, sier direktør i Statens Strålevern Ole Harbitz.
Lagre i kommunene
Tsjernobyl-ulykka i 1986 gjorde oss spesielt oppmerksom på atomtrusselen fra Russland - spesielt i Nord-Norge.
I dag finnes det lagre av jodtabletter, som en del av beredskapen ved en eventuell atomulykke, i alle kommuner nord for Salten i Nordland, og på fire sentrale lagre i sør.
Men nå vurderer altså kriseutvalget for atomberedskap å dele ut jodtabletter til alle husstander.
- Vi ser nå på nye distribusjonsmuligheter av jodtabletter fordi de som er ute i kommunene nå er i ferd med å gå ut på dato, forklarer Ole Harbitz.
- Men har trusselbildet endret seg, siden dere vurderer å dele ut jodtabletter til alle?
- Nei, dette har ikke noe med trusselbildet å gjøre. Hvis det har endret seg, så er det snarere til det bedre.
Men atomfysiker i Bellona Nils Bøhmer er av en annen oppfatning:
- Faren for atomulykker har ikke blitt mindre i det siste. Nylig vedtok Russland å forlenge levetiden på en del av de eldste reaktorene som ligger nærme norskegrensen.
Fare for frykt
Det har også tidligere vært diskutert hvordan en best skal distribuere jodtabletter til befolkninga, et av motargumentene mot å dele ut til hver enkelt husstand, har vært at det vil skape frykt i befolkninga.
- Vi har tenkt på dette, og hvis vi velger å dele ut jodtabletter til alle må det selvfølgelig samkjøres med grundig informasjon om helheten i den atomberedskapen vi har her i landet, sier Ole Harbitz.
Kriseutvalget er nå inne i en prosess der de vurderer en utdeling til hver husstand, eller om de skal fortsette med distribusjon gjennom kommunene i Nord-Norge og sentrale lagre i sør.
