25.04.2014

Nobelhøsten avgjøres av den arabiske våren

Tahrir-plassen/Wael Ghonim (Foto: Tara Todras-Whitehill/Ap)

Den arabiske våren - i en eller annen form - er storfavoritt til å vinne Nobel fredspris. Spørsmålet er bare hvem? En av de aktuelle kandidatene er Googles tidligere markedsjef for Midtøsten, Wael Ghonim.

Foto: Tara Todras-Whitehill/Ap

Nobelkomiteen skal fredag velge årets vinner av Nobels fredspris. Omveltningene i Midtøsten er vanskelig å komme utenom - og sluttvalget står mellom to kandidater.

Nobelkomiteen har sitt siste møte fredag 30. oktober, før Thorbjørn Jagland neste fredag skal kunngjøre for verden hvem som blir vinner av Nobels fredspris 2011.

Wael Ghonim (Foto: Tara Todras-Whitehill/Ap)

Wael Ghonim ble arrestert 27. januar og sluppet fri 7. februar. Da han kom til Tharir-plassen og hans rolle ble kjent, ble han folkehelt.

Foto: Tara Todras-Whitehill/Ap
Israa Abdel Fattah

Israa Abdel Fattah fra 6. april-bevegelsen i Egypt.

Skal komiteen oppfylle sine egne forsetter om å være relevante og aktivt påvirke, kommer de neppe unna den arabiske våren og revolusjonene i Egypt og Tunisia - hvor de fryktede regimene til president Hosni Mubarak og Zine El Abidine Ben Ali ble veltet av et massivt folkepress på fredelig vis.

Thorbjørn Jagland mener det er viktig for fredsprisens betydning «at den treffer tidsånden». Og han er ikke redd for å dreie den i en mer politisk retning, ei heller for bråk og kontroverser.

Det har de siste to utdelingene til USAs president Barack Obama og den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo vist.

Arabisk sluttspurt

NRK kjenner til at ulike kandidater fra den arabiske våren i høst er veid opp mot hverandre. Nå i sluttfasen skal det stå mellom to vinneralternativer, hvor i hvert fall en av dem er nært knyttet til begivenhetene og omveltningene i Midtøsten.

Navn som er høyaktuelle, er 6. april-bevegelsen med grunnleggerne Israa Abdel Fattah og Ahmed Maher i spissen.

Bevegelsen var en av hovedorganisatorene bak demonstrasjonene i Egypt og imponerte med sin standhaftighet, kompromissløse holdning til ikkevold og disiplinering av massene som var ute i gatene.

6. april-bevegelsen startet sin opprørskampanje i 2008, da de mobiliserte støtte til streikende tekstilarbeidere som kjempet for bedre lønn og arbeidsforhold.

Gruppen ble etter hvert betegnet som det mest vitale forumet i Egypt for politisk diskusjon, og de grep sjansen og massemobiliserte da folket i Tunisia hadde presset vekk sitt forhatte regime.

(Saken fortsetter under videoen)

Sentrale figurer fra Den arabiske våren ligger godt an til å få Nobels fredspris 2011

«Vi hadde ikke ventet denne suksessen. At vi skulle få veltet Mubarak og et undertrykkende regime som hadde styrt i 30 år, hadde vi egentlig ikke trodd var mulig.»

Amal Sharaf i 6. april-bevegelsen til NRK

Også Googles tidligere markedssjef for Midtøsten og Afrika, Wael Ghonim, scorer høyt på spekulasjonslistene.

Ghonim var den som i sinne startet Facebook-kampanjen mot regimet etter at studenten Khaled Said i 2008 ble banket i hjel av det egyptiske politiet etter en demonstrasjon i Alexandria.

Facebook-siden «Vi er alle Khaled Said» vokste til å ha nærmere 500.000 støttespillere, men stifteren forble ukjent. Facebook-siden forble en viktig informasjonskanal gjennom opprøret.

Thorbjørn Jagland under annonseringen av Nobels fredspris 2009 (Foto: Jon-Michael Josefsen/Scanpix)

Neste fredag avslører Thorbjørn Jagland årets vinner.

Foto: Jon-Michael Josefsen/Scanpix
Da egyptiske styresmakter stengte ned internettforbindelsene i landet, i et forsøk på å stikke kjepper i hjulene for demonstrantene, fikk Ghonim - før han ble arrestert av egyptisk politi - bruke Googles ingeniører til å lage en teknisk løsning slik at demonstrantene fortsatt kunne kommunisere og spre beskjeder.

Slik sett kan Google som selskap være en mulig medvinner - hvis Nobelkomiteen velger å se i en ny og utradisjonell retning med belønning for tilrettelegging av ytringsfrihet.

Toppsjefen Eric Schmidt har selv vært svært tilbakeholden med å kommentere selskapets rolle og hjelp til de unge aktivistene under den arabiske våren.

Men selskapet har tidligere nektet å underlegge seg Kinas sensurregler. Etter en lengre kontrovers med landets myndigheter flyttet selskapet ut av landet.

Men det uløser en rekke problemstillinger ved å gi en fredspris til et kommersielt selskap.

Også Twitter og Facebook er foreslått til fredsprisen, men slik NRK kjenner deler av komiteens vurderinger, skal det mye til før disse velges som vinner.

Den kjente bloggeren og universitetslektoren Lina Ben Mhenni fra Tunisia er sentral når aktuelle navn og kandidater nevnes.

Hun spilte en stor rolle på sosiale medier for å holde moralen blant de demonstrerende oppe og er en moderat muslim som har en stor følgeskare.

(Saken fortsetter under bildet)

Lina Ben Mhenni  (Foto: Erik Aasheim/NRK)

Den tunisiske bloggeren Lina Ben Mhenni er en stemme mange lytter til.

Foto: Erik Aasheim/NRK

«Nobel-slengere»

En vesentlig faktor i valg av vinner i år, er tiden.

Nominasjonsfristen utløp 1. februar, det var før det egyptiske militærrådet tok folkets side og fikk presset Hosni Mubarak til å gå av. Det skjedde 11. februar.

Tunisias president Ben Ali tok imidlertid halen mellom bena og flyktet fra landet 14. januar. Mens opprørene i Syria og Libya startet langt senere.

Medlemmene i Nobelkomiteen kan selv supplere med navn og kandidater frem til sitt første etter at nominasjonsfristen er utløpt. Det vil si 28. februar.

Nobels fredspris

  • En av fem priser som ble opprettet av Alfred Nobel i hans testament.
  • Deles ut av Den Norske Nobelkomite.
  • Prisen består av en gullmedalje, diplom og et beløp på 10 millioner svenske kroner.
  • Prisutdelingen foregår hvert år i desember i Oslo Rådhus.
  • Nobels fredspris anses å være verdens mest prestisjetunge pris.

Egypt, som regionens stormakt, er viktigere enn Tunisia. Skal den arabiske våren først belønnes, kommer man ikke utenom de egyptiske miljøene.

I likhet med 6. april-bevegelsen holdt Google-helten Wael Ghonim prinsippfast på ikkevoldslinjen - noe en fredspriskomité kan like.

Både Ghonim og 6. april-bevegelsen er inspirert av Gene Sharp, en amerikansk ikkevoldsforsker som har utgitt en håndbok med råd og tips om hvordan velte autoriære regimer på fredelig vis.

Flere av de unge egypterne har blitt opplært av elever av den nå 93 år gamle Sharp, som selv har vært nominert til fredsprisen.

Selv om regimene i Tunisia og Egypt er veltet, vet man fortsatt ikke hvordan revolusjonen ender. Militærrådet styrer fortsatt midlertidig i Egypt, det samme gjør en midlertidig regjering i Tunisia.

Ønsker komiteen å påvirke og gi støtte på veien, vil en pris til en eller flere av de unge aktivistene være svært aktuell, fordi de fortsatt presser på makthaverne for endring - og mener at det går altfor sent.

Fredspris til TV?

Ønsker Nobelkomiteen å belønne det som skjer i Midtøsten uten å knytte seg til Egypt og Tunisia, kan fjernsynskanalen Al Jazeera, med sin engelske og arabiske versjon, være et alternativ.

Al Jazeera, som ble etablert for 15 år siden, er den første virkelige uavhengige TV-kanalen i Midtøsten som dekker sin egen region på godt og vondt og som har åpnet arabernes øyne i land hvor pressen sensureres.

Kanalen er både hatet og fryktet av regimer i Midøsten. Den var den første arabiske TV-kanalen som slapp israelske stemmer til i sine sendinger, og de har vært fryktløse i valget av tema, fra korrupsjon og flerkoneri til den betente debatten om Mohammed-karikaturene.

(Saken fortsetter under bildet)

Al Jazeera studio i Doha (Foto: FADI AL-ASSAAD/Reuters)

Al Jazeeras hovedkvarter ligger i Doha i Qatar Al Jazeera Arabic sendes fra.

Foto: FADI AL-ASSAAD/Reuters

Al Jazeera har har vært bevisste i rekrutteringen av kvinnelige medarbeidere og de ha fått nyansert Vestens syn på muslimer.

En minus for i år, er at sjefredaktør Wadah Khanfar, palestineren som bygget opp Al Jazeera til et stort mediekonsern, i september trakk seg som sjef fordi han mente han hadde utført det han hadde fått i oppgave.

Og Nobelkomiteen ønsker ikke lenger å gi prisen kun til en organisasjon, men knytte prisen til en organisasjon og en enkeltperson.

Selv om Al Jazeera eies av aksjonærer og regjeringen i Qatar, kommer man likevel ikke utenom sjeik Hamad bin Khalifa, emiren av Qatar.

Han hadde en visjon om pressefrihet i emiratet han arvet makten i og holdt fjernsynskanalen økonomisk flytende i mange år. Han har nektet å bøye seg fra presset fra sine arabiske allierte om å fjerne «hele problemet» - det vil si Al Jazeera.

Men pressefrihet til tross, Qatar er fortsatt ingen demokratisk høyborg og en pris til emiren kan derfor utløse en viss debatt.

(Saken fortsetter under bildet)

 Amir Hamad bin Khalifa Al Thani og Barack Obama (Foto: MANDEL NGAN/Afp)

Amir Hamad bin Khalifa er noe annerledes leder fra Midtøsten. Her sammen med Barack Obama i forrige uke.

Foto: MANDEL NGAN/Afp

Ikke store nok

På årets kandidatliste er det flere gjengangere, men etter det NRK erfarer har de fleste av dem falt fra i tur og orden, overskygget av den arabiske våren.

Totalt kom det inn 241 nominasjoner, i tillegg kommer Nobelkomiteens egne.

Listen ble først kuttet ned en gang og et 40-50 talls kandidater utredet, deretter ble det en ny «kortliste», før man startet høsten med en fire-fem alternativer. Nå er man altså nede i to.

Wikileaks i ulike kombinasjoner er nominert, men det grunn til å tro at støyen rundt nettstedet og sjefen Julian Assange har gjort at de faller igjennom.

I «medieklassen» er Democratic Voice of Burma en gjenganger. Men i ett år hvor Aung San Suu Kiy endelig er ute av husarresten og det er tatt skritt mot politisk dialog, blir ikke 2011 noe nytt «Burma-år».

(Saken fortsetter under bildet)

Omar al-Bashir og Salva Kiir (Foto: TIM MCKULKA/AFP)

Freden mellom Nord- og Sør-Sudan mener mange hadde fortjent en fredspris. Spørsmålet er hvem som kan og ikke kan motta den.

Foto: TIM MCKULKA/AFP

Kanskje senere...

Andre konflikter som i «nomalår» hadde blitt vurdert som hete vinnerkandidater, er Nord- og Sør-Sudan. Etter tiår med borgerkrig, ble en fredsavtale - med norsk bistand - meglet frem og Sør-Sudan ble egen nasjon i juli i år.

Det store problemet er imidlertid hvem man da skal gi prisen til.

Sør-Sudans president Salva Kiir arvet freden fra sin forgjenger, den legendariske men avdøde geriljalederen John Garang.

Mens presidenten i Nord-Sudan Omar al-Bahsir er tiltalt av Den internasjonale straffedomstolen for folkemord i Darfur og har en internasjonal arrestordre hengende over seg. Dermed er han trolig uspiselig for Nobelkomiteen.

Holder freden mellom de to nye naboene seg, kan Nord- og Sør-Sudan være en aktuell kandidat i en eller annen form neste år.

Den jordanske prinsen Ghazi bin Muhammad har høstet mange lovord for sin vilje til å skape samarbeid mellom religionene, etter 10 år preget av konflikt mellom den hvite kristne og den arabiske muslimske verden, men premiering for religionsdialog taper trolig i et år med så store endringer på verdensscenen.

(Saken fortsetter under bildet)

 Ellen Johnson Sirleaf  (Foto: BRIAN SNYDER/Reuters)

Ellen Johnson-Sirleaf er en av Afrikas mest respekterte statsledere. I mai ble hun også æresdoktor ved prestisjetunge Harvard i USA.

Foto: BRIAN SNYDER/Reuters

Damenes tur?

Ole Danbolt Mjøs overrekker Nobelprisen til Wangari Maathai i Oslo rådhus (Foto: YVES HERMAN/REUTERS)

Wangari Maathai er den foreøpige siste kvinnen som har mottatt Nobelmedalje og diplom.

Foto: YVES HERMAN/REUTERS

Ser man statistikken, er det lenge siden en kvinne har vunnet fredsprisen.

Den siste var Wangari Maathai, som døde denne uken, som fikk prisen i 2004. Kun 10 ganger i fredsprisens historie har den blitt delt ut til en kvinne.

En aktuell dame er Liberias president Ellen Johnson-Sirleaf, som har skapt fred og fremgang i landet som var herjet av en av Afrikas mest brutale borgerkriger.

Hun er nominert sammen med fredsaktivisten Leymah Roberta Gbowee. Gbowee organiserte fredsbevegelsen som bidro til president Charles Taylors fall og avslutningen på den borgerkrigen i 2003 - før Johnson-Sirleaf kom til makten.

(Saken fortsetter under bildet)

Svetlana Gannusjkina og Dmitrij Medvedev (Foto: VLADIMIR RODIONOV/AFP)

Svetlana Gannusjkina lar seg ikke skremme uansett hvem som sitter i Kreml, selv om mange av hennes allierte er tatt av dage.

Foto: VLADIMIR RODIONOV/AFP

En av kandidatene i år som i fjor, er Svetlana Gannushkina og organisasjonen Memorial som kjemper for demokrati og menneskerettigheter i Russland. Minuset er at prisen da vil ligne fjorårets.

Sima Samar (Scanpix/AP)

Sima Samar har gått foran for kvinners rettigheter i Afghanistan, men var større favoritt i fjor og forfjor enn i år.

Scanpix/AP

Hadde Vladimir Putins beskjed om at han vil gjeninntre som president kommet noe tidligere, kunne det tenkes at Nobelkomiteen ønsket å provosere med å sende en beskjed til Moskva.

Vladimir Putin har ikke hatt på seg fredshanskene i behandling av konfliktene i Kaukasus-regionen, han er ingen liberal forsvarer av allmenne menneskerettigheter - og han blir neppe mildere i klypa fremover.

Og Svetlana Gannushkina er en av hans største kritikere.

En gjenganger på nominasjonslisten, er den afghanske kvinnerettsforkjemperen og parlamentarikeren Sima Samar, men etter hva NRK forstår, er ikke hun med i finaleløpet i år.