85 år siden historiens villeste eventyr

– Den aller første månelandingen. Hele verdenspressen var involvert i dette, og alle de største avisene i verden satt og fulgte med, forteller professor i moderne historie, Roald Berg.

Han snakker om det som skjedde for nøyaktig 85 år siden. Da Roald Amundsen, sammen med italieneren Umberto Nobile og et mannskap på til sammen 16, nådde Nordpolen - i luftskip.

– Denne ekspedisjonen er en gigantisk prestasjon basert på et helt fantastisk teknologisk system, som jeg vil påstå minner om månelandingen i 1969, forteller professoren.

• Les også: 2011 Amundsen og Nansens år

Skulle utvide Norge

Et industrielt norsk-amerikansk-italiensk samarbeid gjorde den ville luftskipsferden mulig. Den vakte enorm interesse - og aviser verden over tok del i ferden. For hva skulle de vel finne? Hva kunne møte dem?

– Når Roald Amundsen reiser av gårde fra Vadsø og Svalbard, så har han i lommen en bemyndigelse fra den norske statsministeren. Han skal ta i besittelse nytt land, som han oppdager. Rett og slett en utvidelse av Norge, og tanken om nye norske kolonier.

• Les også: Hyller Amundsen og Nansen

Restene etter polferden

For at luftskipet ”Norge” skulle nå Nordpolen, måtte man bygge fortøyningsmaster. De kan man fortsatt se i både Vadsø og Ny-Ålesund, mens den første masten – på Ekeberg i Oslo for lengst er revet.

– Det var et viktig internasjonalt anliggende å få kartlagt området mellom Svalbard og Nordpolen. Det var uklart hva disse områdene besto i. De visste ikke om det var land eller vann, forteller Berg.

• Les også: – Roald Amundsen en gal psykopat

Ønsket om historisk begivelse

For det store spørsmålet var: Hva kunne være ”der oppe”? Skatter som ikke var kjent? Hvis det nå skulle vise seg at det var fast land, hva mer kunne man finne?

– Det finnes myter og fortellinger om et landområde som var befolket av kolonier av mennesker, som var blitt innefrosset. Amundsen skriver om dette selv og sier at hvis det var slik at den europeiske sivilisasjonen reddet disse, så ville det ha vært den største historiske begivenheten i menneskets historie, sier historikeren.

• Les også: Erobreren av Sydpolen

– Amundsen satt på en tønne og tittet ned

Ønsker, håp og drømmer - om ære og berømmelse, tynget de 16 om bord. I sterk kontrast til den første etappen, som stort sett ble ganske udramatisk og ganske kjedelig, forteller Berg.

– Amundsen ventet og tittet. Han satt på en tønne ved et vindu og tittet ned fra luftskipet store deler av tiden, mens et stort mannskap om bord var opptatt av sine observasjoner og framdriften, sier han.

• Les også: Amundsen-film vises for første gang på 85 år

Tidenes antiklimaks

Det internasjonale samfunnet ventet i spenning. Og så, når man så endelig når det, polpunktet, etter dager og netter i isødet. Da var det duket for tidenes antiklimaks.

– Når de kom til Nordpolen, så slapp de ned en mengde flagg, både norske og italienske, og det var det hele. Det viste seg at det var vann, vann og islagt vann på Nordpolen. Men det kunne en jo ikke vite før en hadde vært der, sier Berg.

• Les også: Originalfoto av Roald Amundsen på Sydpolen funnet i Australia

En bitter polfarer

For Roald Amundsens del ble ferden i 1926 et enda større antiklimaks. Hele ferden ender i Teller i Alaska, og i en bitter krangel mellom Amundsen og skipets konstruktør Umberto Nobile, om hvem som skal ha æren for oppdraget.

– Når de kommer fram til Teller i Alaska, så avlyses gleden av Nordpol-reisen med en bitter krangel mellom Amundsen og Umberto Nobile. De kranglet om hvem som skulle ha æren for ferden. Etter krangelen blir Amundsen en stadig mer bitter person, sier Berg.

Man kan si luften også gikk ut av polarhelten. Og den store mannen, som tidligere hadde erobret Sydpolen, hadde etter dette ikke mer å oppdage. Etterpå fikk han det historieprofessor Roald Berg betegner som et psykologisk sammenbrudd i sin sjel.

• Les også: Nye søk etter Roald Amundsens fly

Ikke forgjeves

Men selv om ferden til slutt tok luften ut av Amundsen, var det hele langt fra forgjeves.

– Det var en enorm triumf på flere områder. For det første fikk menneskeheten dokumentasjon på et ukjent område på jordkloden. Og så var den også en triumf for ingeniørsamfunnets evne til å gjennomføre store teknologiske bragder, sier Berg og tilføyer:

– For Norge var nok det viktigste at vi fikk en svær norsk helteskikkelse, som kan være ammunisjon for norsk selvfølelse i århundrene etterpå, sier Berg.

• Les også: Nansens minnetale over Amundsen